Innbyggerne skal ikke betale for bassengkrisen i Storebotn

Askøy kommune står midt i en økonomisk krise, og utbyggerne i Storebotn Næringspark presser nå på for at kommunen skal ta regningen for et høydebasseng til 32 millioner kroner – vel vitende om at kommunen vurderer å legge ned fire skoler for å spare kun tolv millioner. Det er uakseptabelt at innbyggerne må bære konsekvensene av dårlig styring og feilprioriteringer. 

Utbyggerne har fulgt kommunens krav om å bygge et større høydebasseng, men etter byggingen av et nytt basseng på Erdal, er det ikke lenger behov for bassenget i Storebotn. Likevel ønsker utbyggerne at kommunen skal fullføre prosjektet – og betale for det. Kommunen har imidlertid ingen midler til å dekke dette, med mindre det gjøres gjennom selvkostprinsippet, som betyr at innbyggerne må betale direkte gjennom økte vann- og avløpsavgifter. Dette er uholdbart, spesielt når kommunen allerede har noen av de høyeste avgiftene i landet. 

Selvkostprinsippet har lenge vært en metode for å dekke kostnader relatert til vann- og avløpstjenester, men å bruke det for å fullføre et unødvendig bassengprosjekt er rett og slett urimelig. Utbyggerne ønsker i stedet at kommunen skal ta dette på budsjettet, selv om de vet at kommunen vurderer drastiske kutt i andre viktige tjenester, som nedleggelse av skoler, for å få endene til å møtes. Er det virkelig rettferdig å øke kommunens gjeld og risikere enda større budsjettkutt fordi utbyggerne nekter å finne andre løsninger? 

En vesentlig del av problemet er at utbyggerne har vedtekter som hindrer dem i å belåne eiendommene sine for å dekke kostnadene selv. Men skal kommunen, som allerede står med ryggen mot veggen, ta på seg denne byrden fordi utbyggerne nekter å tilpasse seg? Det er en urettferdig situasjon som i realiteten betyr at innbyggerne sitter igjen med regningen, enten via selvkostprinsippet eller gjennom nedprioritering av andre viktige tjenester. 

Løsningen kan ikke være å påføre innbyggerne enda flere økonomiske byrder. Politikerne på Askøy har et ansvar for å beskytte sine innbyggere, og det er nå på tide at både utbyggerne og kommunen finner en løsning som ikke legger kostnadene på vanlige folk. Om det betyr å revurdere prosjektet eller å endre utbyggernes vedtekter slik at de kan finansiere dette selv, må det tas grep. 

Denne saken handler om mer enn tall. Den handler om rettferdighet, ansvarlighet og rimelige prioriteringer. Det er på tide å ta hensyn til innbyggerne, som allerede har fått nok av å betale for andres feil!