Bergensk krimserie med barnesang-twist

May Lis Ruus har siste halvannet år gitt ut fire krimbøker, alle med titler fra kjente barnesanger og barneleker. «Alle mine barn kom hjem» var den første, og den kom ut i fjor sommer. Deretter har hun gitt ut «Ta den ring og la den vandre», «Fare, fare krigsmann» og sist, men ikke minst «Aldri være trygg».

Bjørnen sover, bjørnen sover i sitt lune hi, den er ikke farlig…..men man kan jo aldri være trygg. 

I denne serien er det flere bjørner man bør gå varlig rundt, men barnevernspedagog hos Bufetat, Lise Lotte Mehl, trør for nærme hiet igjen og igjen. Hennes oppriktige omsorg og ansvarsfølelse for barna gjør at hun strekker strikken for langt. Ordtaket om å være på feil plass til feil tid har sjelden passet bedre. Hun trekkes stadig inn i etterforskninger hos politiet.

Disse feile plassene er «et steinkast» unna Askøy. Oftest i Fana. Skrivestilen er filmastisk, så om du ikke er kjent vil du likevel kunne se for deg både landskap, steder og hus.

At fortiden kan innhente deg blir stadig bekreftet for Lise Lotte.

Hun var tidligere gift med Tom, og de har tre barn sammen. Det kom som et sjokk da han for rundt ni år siden ble dømt for alvorlig kriminalitet. Traumene fra denne tiden bærer Lise Lotte fortsatt med seg. 

En teknikk for å håndtere tankekjøret har vært å legge tanker i en fiktiv boks, «Måneboksen». Stadig begynner den å klapre og forlange oppmerksomheten hennes. Trangen til å tilfredsstille måneboksens ønsker blir større enn fornuften og drar henne ut på mørke kvelder. Men i disse bøkene kommer skumle overraskelser like så godt i fullt dagslys.

Den første saken Lise Lotte blir dratt inn i, starter en sen ettermiddag i en barnehage. En fireåring sitter alene og fingermaler på veggen. Men den røde væsken er ikke maling, det er blod. Herfra går det slag i slag.

Både gjennom tanker, handling og dialog blir vi godt kjent med de ulike karakterene og kan lett forstå de krevende relasjonene flere av dem har med hverandre. Lise Lotte er stadig på kollisjonskurs med sin naive og irriterende eks svigermor som forguder sin sønn. Hun er den eneste som tror han er så uskyldig som han hevder.

Sakene i de ulike bøkene står hver for seg, men bygger til dels på hverandre og vikles noen ganger sammen, så jeg vil anbefale å lese serien i rekkefølge.

May Lis Ruus har fått mange gode tilbakemeldinger fra bokbloggere og er fra tidligere kjent for flere serier som «Nattmannens datter» og «Papirslottet.»

Jeg startet med krimserien hennes i sommer og leser den fjerde boken nå. Det har de siste kveldene vært enkelt å velge bok foran TV. Jeg merker at jeg er engasjert når jeg halvhøyt kommenterer handlingen eller utsagn til karakterene.

Så undrer jeg, skal det slutte her? Det finnes vel flere barnesanger?