Blue Monday - på en fredag

Fra Liabygda i Stranda kommune på Sunnmøre, fra Trollbryggeriet, prøver jeg meg denne helgen på en brown ale. 

Slogen Brown Ale

• Produsent: Trollbryggeriet
• Land/lokasjon: Norge, Stranda
• Klasse: Brown ale
• Alkoholprosent: 4,7% vol. 
• Pris pr. liter: 120 kroner. 
• Utseende/lukt: Mørk brun med rødlig kobberskjær, høy skumtopp. Lukter mest malt, men også litt humle. 
• Smak: Maltdominert smak, innslag av nøtter, sjokolade og litt karamell. Søtlig avslutnig. 
• Passer til: Et klassisk matøl, passer særlig godt til storfe og vilt. 
• Glass: Et såpass maltrikt øl kan godt helles i et kuplet glass med lav stett. Det kan gjerne tempereres i glasset mens skummet synker litt. Det bør ikke drikkes for kaldt. 

Som navnet tilsier er dette en ølstil med forholdsvis mørk brun farge, men også med et rødlig kobberskjær. Maltsødmen er rik og fyldig, behagelig og myk. Et helt passende høstøl, spør du meg. 

Navnet og varemerket «Slogen» kommer fra fjelltoppen med samme navn, som reiser seg 1564 meter opp fra Hjørundfjorden, i de såkalte Sunnmørsalpene. I 2012 havnet ølet i semifinalen i Årets øl, kåret av publikum og Det norske måltid.

Eventyret om Trollbryggeriet

Som for mange andre norske mikrobryggerier startet eventyret om Trollbryggeriet med at noen hjemmebryggere slo seg sammen på et egnet sted.

Kjartan Lied og Jørund Ringset kjøpte opp det gamle bryggverket til Haandbryggeriet fra Drammen, og så var de som mange andre i vårt langstrakte land i gang, på naturfagre Stranda.

Selv om Trollbryggeriet ble etablert så sent som i 2009 har det gjennom flere generasjoner blitt brygget gode maltøl på indre Sunnmøre. 

Denne tradisjonen har mikrobryggeriet valgt å videreføre med sine maltdominerte øl, brygget med håndverksmetoder og lokalt særpreg. 

Maltøl = behagelig matøl

Ølet legger seg mykt og godt i glasset med en luftig, myk skumtopp som overmadrass. Her lukter det tydelig malt, men det er også et fint innslag av humle.  

Smaken er likeså maltdrevet med tilsig av nøtter, mørk sjokolade og litt karamell, før en søtlig avslutning. Dette kan kanskje høres litt ut som Snickers, men da snakker vi i så fall om en kraftigere konfektutgave, altså!

Til tross for denne assosiasjonen, så må det sies at dette garantert er et veldig godt matøl. Uten at det skriker i noen retninger er det først og fremst et balansert og behagelig øl, som jeg ser for meg kan passe til kjøttretter av storfe og vilt. 

Jeg vil karakterisere det som ganske kraftig på smak til å være et øl med butikkstyrke. 

Fargede drinker og variert kosthold

Når jeg smaker en brown ale, får det meg til å tenke på min egen studietid i Sogndal, da jeg bodde i kollektiv med andre studenter og handlet mitt øl på ølutsalg. Siden de ikke solgte øl i butikker der, kjøpte jeg ofte det engelske ølet Newcastle Brown Ale på dette ølutsalget.  

Midt i pilsens storhetstid ble det sett på som ganske alternativt å drikke brown ale, men jeg husker at jeg likte sødmen i det, og ikke minst den fine fargen.

Det var dessuten en fordel at ølet stort sett fikk stå i fred i kollektivets felles kjøleskap. De kalte det gjerne for Inges avløpsøl og det som verre var. Vi hadde en egen intern humor. 

Han ene som bodde i kollektivet var mest glad i å lage drinker i alle slags farger, som alle måtte smake på.

Annenhver helg ga vi dessuten hverandre såkalte «challenges», som kunne være alt fra å bare spise grønnsaker en uke til mer flaue ting som jeg ikke vil nevne i dag. Å tape en challenge var et stort nederlag. 

Blå frokost

I et svakt øyeblikk kom han på følgende challenge. «Den neste uken skal vi kun spise og drikke ting med fargen jeg får på den neste drinken jeg lager» utfordret han.

«Du vet at jeg foretrekker brown ale», svarte jeg, «så da forholder jeg meg til den». «Ja, lykke til med å spise møkk», sa min fargeblinde hybelkamerat ironisk, mens han blandet seg en drink som endte opp med å bli blå. 

Dagen derpå, før vi skulle på butikken og handle, stod han på kjøkkenet og sorterte ut noen blå M&Ms til frokost, og blandet blå konditorfarge i vannet han skulle drikke. 

Siden han ikke likte blåskjell var Lerum blåbærsyltetøy det eneste han hadde klart å skrive på handlelisten sin. Jeg prøvde å argumentere med at det lokale blåbærsyltetøyet egentlig var lilla, men lot han slippe unna med det under tvil.

Selv startet jeg dagen med en iskald glass-cola og nykvernet presskannekaffe med litt melk og brunt sukker i. Etterpå bakte jeg et grovt brød. Det ble mykt, luftig og lunt inni, med en nydelig sprø skorpe utenpå. Jeg nøt det selvsagt med fersk brunost. 

Brunt og rødlig

Til middag ble det hans mors kjøttkaker, som hun egentlig hadde donert til hele kollektivet, i deilig brun saus.

Siden jeg også kunne vise til et rødlig skjær i ølet når jeg holdt det mot lyset, tillot jeg meg å ha en dæsj med rørte tyttebær til. Søtmagen ble så forsynt med litt belgisk sjokolade. Brunt og rødlig alt sammen. 

Etter et par dager sluttet han med de blå drinkene og ga opp. Han gikk da over til sin vanlige studentdiett, som var å bare spise ting som kom fra nettopp Stranda: Pizza Grandiosa og Grilstad-burger, godt variert annenhver dag. 

Hvis Trollbryggeriet, som ble grunnlagt på Stranda i 2009, hadde eksistert, skulle jeg tilbudt ham en Slogen Brown Ale, som hadde passet godt til burgeren.

Skål for variert kosthold med godt øl til!

Tre utvalgte musikkspor som jeg synes passer som soundtrack til denne historien og dette ølet:

• New Order - Blue Monday
• Madrugada - Strange Colour Blue
• Guns N’ Roses - Mr. Brownstone

Følg offentlig spilleliste på Spotify som oppdateres for hvert øl