SMAKSRIKT ØL: Løkka IPA er et rendyrket øl i sin klasse med fem typer amerikansk humle, rikelig tørrhumlet for ekstra god aroma.

Et askøytryne på Grünerløkka

Grünerløkka Brygghus har utviklet seg til et spennende konsept som er verdt å få med seg hvis du skal på tur til Tigerstaden.

Publisert Sist oppdatert

Hvis du ganske enkelt er ute etter en god amerikansk India Pale Ale (IPA), så er Løkka IPA fra Grünerløkka Brygghus et godt og enkelt valg. Dette er et rendyrket øl i sin klasse med fem typer amerikansk humle, rikelig tørrhumlet for ekstra god aroma. 

Bryggeri og kafé

Grünerløkka Brygghus startet som en pub i Thorvald Meyers gate i Oslo i 2010. Tre år senere ble det også opprettet et bryggeri i egne lokaler noen hundre meter lenger øst på Grünerløkka.

Vegg i vegg med bryggeriet ble det så i 2015 startet opp en «lillesøster», kaféen Vespa og Humla, med ferskt øl fra bryggeriet. Dette, i tillegg til en bakgård, utgjør i dag brygghuset.

I bakgården arrangeres det med jevne mellomrom ølfestivaler, blant dem Oslo Mikrobryggfest og Grünerløkka Mikrobryggfestival. 

I etableringsfasen var det Andreas Hegermann Riis som var bryggerimester, men etter hvert overtok daglig leder og Halden-rocker Kjetil Johnsen. Han er i dag «altmuligmann» ved brygghuset, med ansvar for alt fra drift av puben, brygging, salg og administrasjon.

Med seg har han også brygger og «altmuligmann» Magnus Lindahl, med bakgrunn fra Crow bar & bryggeri. Det er Kjetil sine oppskrifter som brygges i tett samarbeid med brygger.

Et «ekte» mikrobryggeri

Mange tenker kanskje at Grünerløkka Brygghus er et av de store håndverksbryggeriene i Norge, men i den store sammenhengen vil jeg definere det som et «ekte» mikrobryggeri med sin 1000 liters bryggekjele og åtte gjæringstanker, nært og lokalt midt på «hipsterhovedstaden» i Oslo.

Leiv Vidar lagde en gang pølser til Narvesen med øl i – med øl fra nettopp Grünerløkka Brygghus.

Ved Sofienbergparken har brygghuset utviklet seg til et spennende konsept som er verdt å få med seg hvis du skal på tur til Tigerstaden. 

Her serveres det gastronomisk og klassisk pubmat («altmuligmannen» Kjetil er forøvrig også kokk), det blir gitt omvisninger med artig og lærerik ølprat/ølsmaking og leies ut bryggeri og bakgård. 

I tillegg har brygghuset ølutsalg av flasker, bokser og fat, med hjemlevering og utleie av tappeutstyr.

Siden Kjetil er kokk passer mange av ølene hans til mat. Pølsefabrikken Leiv Vidar lagde en gang pølser til Narvesen med øl i – med øl fra nettopp Grünerløkka Brygghus.

Eksportøl med mye humle og malt

Det som vi i dag kjenner som den amerikanske IPAen har på mange måter definert mikrobryggerier, blant annet i Norge. Når jeg skriver at Løkka IPA er en rendyrket amerikansk IPA, så betyr likevel ikke det at det var i Amerika den først oppstod som ølstil.

Den opprinnelige IPAen, som skiller seg en del fra den amerikanske varianten som er vanligst i dag, går tilbake til 1700-tallet og England. 

Da India var en del av det britiske imperiet, hadde The East India Company monopol på handelen mellom India og England. Da det som opprinnelig var et lyst oktoberøl fra England skulle transporteres den strabasiøse sjøveien til India, ble det tørrhumlet med bitterhumle underveis for konservering.

Dette utviklet seg til at flere bryggerier brygget flere øl spesielt for eksport til India, med mye humle og malt, altså sterke, bitre og sødmefulle øl. 

IPA i ny drakt

Under de to verdenskrigene ble det behov for å bruke råvarene som gikk til IPA til mat. Det ble innført restriksjoner, og ølstilen gikk i glemmeboken – helt til nye mikrobryggerier så dagens lys i USA på slutten av 1970-tallet. IPA-en oppstod da i ny drakt med nye amerikanske humlesorter.

Mens den opprinnelige engelske IPAen ble brygget for å ha god holdbarhet, er den mer moderne amerikanske IPAen brygget og humlet med aromaer av citrus og kvae. Dette gjør at den smaker bedre jo ferskere den er. 

Dagens IPAer er derfor et anbefalt øl å sjekke ut i lokale og helt ferske varianter når en er på reise, slik som Løkka IPA fra eget brygghus i Oslo her er et eksempel på.

Kjente fjes fra fergen

En kveld jeg hadde hatt en strabasiøs ferd til Oslo med toget (nesten uten humletilsetning), hvor jeg skulle på et landsmøte i tre dager og hadde leid meg et lite krypinn på Grüneløkka, møtte jeg på et askøytryne. 

Det var gjerne nok med et lite nikk, som om vi var en hemmelig allianse under den tyske okkupasjonen.

Uttrykket «askøytryne» er nok velkjent for mange askøyværinger. Min teori er at det oppstod i forbindelse med den gamle askøyfergen. Hvis vi var i Bergen og møtte på kjente fjes fra fergen eller terminalen, uten at vi helt visste hvem de var, så kalte vi de gjerne for kjente askøytryner. 

Løkka IPA

  • Produsent: Grünerløkka Brygghus
  • Land/lokasjon: Norge, Oslo
  • Klasse: India pale ale (IPA)
  • Alkoholprosent: 7% vol.
  • Pris pr. liter: 150 kroner.
  • Utseende/lukt: Fruktig aroma med preg av tropiske frukter, sitrus, granbar, nyspiret korn og blomster. Middels dyp gyllengul farge.
  • Smak: Maltrik og sødmefull smak av tropisk frukt, gress, granbar og karamell. 
  • Passer til: Gulrotkake, burger, pizza og kjøtt, eller bare som kos alene. 
  • Glass: IPA-glass som bevarer skummet og fremhever smakene. Andre kuplede ølglass fungerer også bra. 

Møtte vi slike askøytryner langt hjemmefra, for eksempel i syden, var det naturlig å ta kontakt for å bli mer kjent. 

Hjemme på Askøy hadde vi derimot nok med oss selv og våre egne liv. Hvis vi møtte hverandre i bergensområdet var det gjerne nok med et lite nikk, som om vi var en hemmelig allianse under den tyske okkupasjonen.

«Du er et klassisk askøytryne»

Nøkkelen til rommet jeg hadde leid på Grünerløkka skulle hentes på en døgnåpen 7-Eleven like ved Parkteatret. Etter at jeg hadde hentet nøkkelen, stod jeg utenfor og kjørte en pølse med lompe i trynet mens jeg prøvde å finne ut hvilken vei jeg skulle gå. 

Jeg var trøtt i trynet etter forsinkelser på Bergensbanen da det kom en mann bort til meg og sa: «Jeg har sett deg før, du er et klassisk askøytryne».

«Ja, det stemmer», svarte jeg, og så at han også var et typisk askøytryne, selv om jeg ikke kjente vedkommende. «Kom, så kjører en øl i trynet» sa han så. 

Vi endte opp på Grünerløkka brygghus sin pub, hvor vi drakk hver vår IPA. Vi snakket om Askøy, Oslo, øl og musikk før jeg måtte ta med meg bagasjen til mitt lille krypinn og samle krefter til en lang helg med landsmøte. 

Hvem dette askøytrynet er vet jeg ikke den dag i dag, siden vi glemte å hilse på hverandre. Jeg møtte han en gang senere på et kjøpesenter på Askøy. 

Da ga vi hverandre et nikk. 

Tre utvalgte musikkspor som jeg synes passer som soundtrack til dette ølet:

  • Jokke & Valentinerne - Hvis jeg var deg
  • Ole Paus (med Motorpsycho) - Fest i hovedstaden
  • Lillebjørn Nilsen - Bysommer

Følg offentlig spilleliste på Spotify som oppdateres for hvert øl.

Powered by Labrador CMS