Fra vest til vest

Siden jeg liker å smake lokale øl når jeg er på farten, så tok jeg til denne fredagen med meg hjem et øl som jeg nesten alltid kjøper når jeg er på Voss, nemlig den nydelige pale alen Oregonian fra Voss Bryggeri.

Selv om Voss Bryggeri ble opprettet så sent som i 2013 av tilflyttere, så er det også et bryggeri med fotfeste i bygdens tradisjoner med gårdsbrygging. På mesterlig vis kombinerer de disse tradisjonene med moderne teknikker og ølstiler.

Det hele startet da ekstremsportutøverne Jeanette Lillås og Dag Jørgensen flyttet fra Oslo til Voss. Ved siden av å drive med ekstremsport ville de brygge øl. Sammen med den lokale hjemmebryggeren Jon Gjerde, som lenge hadde brygget øl på gården sin, kjøpte de opp et gammelt butikklokale som de bygde om til et bryggeri.

Fra Portland i Oregon skaffet de seg et bryggverk på tusen liter fra Metalcraft Fabrications. Dette ble plassert over to etasjer i det ombygde butikklokalet, og så var de i gang med bryggingen.

Voss Bryggeri har med god grunn skapt seg et godt rykte i det norske ølmiljøet, og har mottatt flere priser for sine øl. Bestselgeren deres, Oregonian, er nok et øl som har bidratt til deres gode omdømme.

Øl fra den amerikanske vestkysten

Oregonian ble til i oppstartsfasen til Voss Bryggeri. Det første året hadde nemlig bryggeriet en amerikansk bryggerimester, Ian Greene, som komponerte dette ølet.

Ølet har mye til felles med mange typiske pale ales fra den amerikanske vestkysten, men med sitt innslag av det norske vestlandet i smaksbildet får ølet en ekstra dimensjon som kler det svært godt.

Oregonian

• Produsent: Voss Bryggeri
• Land/lokasjon: Norge, Voss
• Klasse: Pale Ale
• Alkoholprosent: 6% vol.
• Pris pr. liter: 183 kroner.
• Utseende/lukt: Gyllen og sløret med luftig skum, kraftig humlearoma i retning sitrus og appelsin.
• Smak: Frisk og fruktig, behagelig bitterhet som balanserer, kjeks, eple, furu, gress og blomst.
• Passer til: Lettere matretter, gjerne fra havet, eller bare som tørsteslukker og kos.
• Glass: Siden aromaen i dette ølet er viktig for opplevelsen, velger jeg et tulipanformet glass som samler luktene.

Historisk var det forresten en lignende inspirasjon fra det store utlandet som gjorde at vi fikk det norske navnet på øl. Opprinnelig, og mer beskrivende, het drikken “munngodt” her til lands, men da kunnskap om utenlandske brygg kom til Norge ble ordet “ale” fornorsket til “øl”. På vossamål kunne bryggeriet kanskje kalt ølstilen på denne for “bleik øl”?

Uansett navn på ølstil, så er dette et langt rikere øl enn navnet på ølstilen og det kjedelige designet på etiketten skulle tilsi. Fargen på ølet er dessuten gyllen som gull.

Siden jeg forrige helg kjøpte to bokser av denne på Voss, og tok med meg den ene tom hjem, så kan jeg likevel kjenne at lukten av sødmen fremdeles henger godt igjen i den tomme boksen. Grunnen til dette er trolig rikelige mengder med humlen citra, som gir en nydelig sitrusaktig sødme som er lett gjenkjennelig på lukt og smak.

Oregonian er ganske enkelt lettdrikkelig og friskt munngodt, både lokalt og utenlandsk, slik Voss typisk er en bygd som kombinerer tradisjon med det moderne og det lokale med det internasjonale, enten det handler om gårdsdrift, folk som kommer fykende fra alle kanter og ovenfra i Ekstremsportveko eller nyskapende kunstnere på Vossa Jazz.

Fun facts om gårdsbrygging og øl i Norge

Arkeologiske funn og skriftlige kilder viser at det har vært brygget øl i Norge så lenge det har vært drevet jordbruk. Øl var faktisk en så viktig del av hverdagen og kulturen i Norge at vi finner det nevnt flere steder i Gulatingsloven, med en rekke påbud gjennom lover.

Siden Voss er en bygd med gamle tradisjoner for hjemmebrygging, som på noen av gårdene i området kan spores mangfoldige generasjoner tilbake i tid, vil jeg krydre denne fredagsølen med noen fun facts fra det gamle lovverket angående gårdsbrygging og øl:

Det ble sett på som en kristenplikt å brygge øl. Kirken hadde dessuten strenge regler for ølets styrke og smak. Det skulle blant annet brygges med tilstrekkelige mengder malt, slik at det ble sterkt.

Hvis man ikke deltok i drikkegilder, risikerte man bøter.

Hvis prestene ikke ble fulle av ølet fra en gård ble det tatt ille opp, siden det stod i loven at “det å selge dårlig øl er en forbrytelse mot den kristne nestekjærlighet".

Da ulike lokalsamfunn møttes til såkalte Ting for å løse tvister, skulle dette også være drikkegilder med ølboller som gikk rundt bordet mens man pratet. I hvilken grad ølet bidro til å løse eller forverre konflikter vet vi ikke.

I Gulatingsloven var det også klare regler for brygging av juleøl, der man minst måtte brygge øl av mengden malt tilsvarende den samlede vekten av mann og kone på gården for å ikke bli ille ute, i verste fall landsforvist:

“Enno ei ølgjerd har me lov å gjera, husbond og husfru like mykje malt kvar, etter vekt, og signe det jolenatti til takk frå Krist og Sankta Maria, til godt år og fred. Um so ikkje vert gjort, skal det bøtast tre merker til biskopen. Men um nokon sit soleis tre vintrar at han ikkje gjer ølgjerdene eller greider dei bøtene som me har lagt på for kristendomen vår, og han vert sannskyldig i det, då har han forbrote kvar penning av godset sitt. Det eig kongen vår halvt, men halvt biskopen. Um han ikkje vil det skal han fara ut or riket åt kongen vår.”

Heldigvis har dette lovverket blitt myket noe opp med årene.

Tre utvalgte musikkspor som jeg synes passer som soundtrack til dette ølet:

• Billy Bragg & Wilco - California Stars
• PJ Harvey - The Glorious Land
• George Harrison - My Sweet Lord

Følg offentlig spilleliste på Spotify som oppdateres for hvert øl.