Kjente spenningsforfattere i ny duo
Markus Heger oppsøker åsteder for gamle og nye krimsaker. Fra et podkaststudio bak i bobilen sin gjenforteller han historiene og kringkaster det han finner ut. «Skriket ingen hørte» skulle bli en serie om en syv år gammel jente som forsvant fra for 15 år siden, men det ble bare én episode. Da en ny jente forsvinner, blir saken igjen aktuell.
Du lytter til den dype klare stemma, skrur opp lyden så engasjementet til podprateren synger i rommet.
Med en blanding av sjarm og selvtillit har han fanget deg inn i sitt univers og du sitter ytterst på stolen i det han avrunder: «Dette er første del av Skriket ingen hørte – historien om da Leah Forsberg forsvant. Mitt navn er Markus Heger. Takk for at du lytter til krimcasten».
En annen som lyttet til krimcasten er journalist Mathilde Wold. Hun higer etter å dykke ned i denne gamle saken fra 2008.
Syv år gamle Leah Forsberg kom aldri fram til skolen den oktobermorningen. Far til Leah kom fort i søkelyset, og ble dømt for drap på sin egen datter. Men ingen fant Leah. Hva var det egentlig som skjedde og var det rett gjerningsmann som ble tatt den gangen?
Mathilde Wold kontakter Heger og etterlyser neste episode om Leah-saken. Markus er først avvisende. Så blir han på ny dratt inn i saken og farter rundt i bobilen sin for å snakke med de som kanskje visste noe den gangen, og fange noe som aldri kom fram i lyset den gang da.
Den litt sjarmerende og ganske så ufordragelige og skumle typen man absolutt ikke vil rote seg borti, men som får deg til å flire.
Vi legger oss på hjul sammen med Markus, og når han legger mikken på bordet mellom seg og intervjuobjektet, kjennes det som at jeg er til stede.
Vi får et raust innblikk i Markus sitt liv; han blir godt etablert som karakter for videre bøker.
En annen vi stifter bekjentskap med er faren hans, fengselsfuglen Frank Drage.
Den litt sjarmerende og ganske så ufordragelige og skumle typen man absolutt ikke vil rote seg borti, men som får deg til å flire. En karakter som løfter historien.
Det er i det hele tatt et rikt og variert persongalleri, der flere av karakterene er ganske så sammensatte. For å gi oss innblikk i disse, ble det noen sidespor der jeg undret på om historien trengte disse.
Når det er sagt, så fløy sidene raskt avgårde med sitt enkle, dialogfylte og billedlige språk. Mot slutten skrudde tempoet og spenningen seg virkelig opp.
Med mange spenningsbøker bak øynene, synes jeg det er artig med en ny vinkel, at «hovedetterforskeren» er podcaster.
«Du har nå lest boktipset Skriket, mitt navn er Marianne Hansen, takk for at du følger mine boktips. Neste episode kommer søndag om to uker.»