Smaken av Motorpsycho
Denne tungvekteren av et komplekst øl fra Monkey Brew, oppkalt etter det legendariske dobbeltalbumet til Motorpsycho fra 1994, har mye å by på.
Timothy’s Monster
- Produsent: Monkey Brew
- Land/lokasjon: Norge, Trondheim
- Klasse: Imperial stout
- Alkoholprosent: 12% vol.
- Pris pr. liter: 531 kroner.
- Utseende/lukt: Matt svart med beige skum. Aroma av vanilje, kakao, tørket frukt, eik og kokos.
- Smak: Vanilje, eik, bourbon og sjokolade.
- Passer til: Mørk sjokolade og desserter, men er mer enn tung nok alene.
- Glass: Jeg velger et relativt lite ølglass som snevrer innover og som er godt å nippe av. Ølet kan gjerne tempereres i glasset, så stett å holde i er ikke et must.
Mitt personlige soundtrack til dette ølet blir naturlig nok Motorpsychos «Timothy’s Monster», fordelt på tre vinyler i en nummerert boks som jeg er en heldig eier av. Jeg hadde nesten glemt hvor bra dette albumet er, så takk for påminnelsen om å spille den igjen, Monkey Brew!
Som mange andre norske mikrobryggerier er Monkey Brew langt yngre enn de fleste av Motorpsychos mesterverk, deres tre spellemannspriser og tosifrede antall nominasjoner.
Oppstarten med bryggeripuben Taps
De tre karene Jorg Solheim, Bjarke Vang og Pål Rolfsen startet med hjemmebrygging, vant flere kategorier i NM i ølbrygging 2013 og ble grunnlagt som bryggeri i 2015.
I den vakre bydelen Bakklandet i Trondheim startet de med bryggeripuben Taps, et konsept som bestod av 18 tappekraner til servering av godt mikrobrygget øl på kveldstid. I samme lokale var det en økologisk kafé på dagtid. Etter tre kvelder var ølet utsolgt.
Siden har Monkey Brew, etter min mening, også blitt en av Norges beste leverandører av diverse poløl.
Et komplekst øl til et komplekst album
Ølet Timothy's Monster er ikke av Monkey Brews «vanlige» øl som man tilfeldigvis slenger i kurven på polet, men et helt spesielt kvalitetsøl. Både prisen på 199 kroner for 375 milliliter, den nydelige flasken og den høye alkoholprosenten indikerer dekadent kvalitet.
Dette komplekse ølet fortjener å nytes omstendelig og sakte, som en god whisky eller konjakk.
Ikke uventet er aromaen og smaksbildet rikt, men ikke like kraftig som jeg hadde forventet. Smaken av bourbon er ganske fremtredende og vaniljen finner sin bløte og behagelige plass litt utover i smakslengden.
Kombinert med eik og sjokolade blir det også litt kokos og tørket frukt oppi det hele, før den faller litt brått på slutten.
Ølet er særdeles nydelig, men jeg tror det kan bli enda bedre og litt rundere med noen års flaskelagring. Jeg finner ikke tappedato på flasken, men utgaven fra 2024 har best før-dato 01.01.2029. Det smaker nok aldeles nydelig mange år etter dette også.
Da dette ølet ble brygget ble det fermentert på ståltank, deretter lagret i 12 til 24 måneder på bourbonfat, før det igjen fikk en ny runde på stålfat med tilsetninger av blant annet vaniljestenger fra Madagaskar.
Varer lenge
Dette komplekse ølet fortjener å nytes omstendelig og sakte, som en god whisky eller konjakk.
Dobbeltalbumet Timothy’s Monster varer jo heldigvis lenge også. På den triple vinylutgaven regnes nok de tre første sidene som de mest lyttervennlige.
Denne del én av albumet avsluttes med den skjønne og genuint gigantiske låten Watersound. Før dette har jeg da allerede vært innom alt fra noen folkemusikkinspirerte popperler til fengende rockelåter som Kill Some Day.
Del to består av fire lange låter, der den lengste tikker inn på 16 minutter,. Her liker jeg særlig godt avslutningssporet The Golden Core. Selv når dette suggererende mesterstykket av en proglåt treffer sitt 13. minutt føles den nesten for kort.
Musikalsk fellesskap
En gang jeg var på konsert med Motorpsycho hadde spilt i godt over tre timer, og ble likevel klappet tilbake på scenen for å gjøre sitt tredje ekstranummer. Dette var låten The Golden Core fra dette albumet (live kan de gjerne strekke en slik låt til en halvtime).
Ved siden av meg stod det en kar som jeg ikke kjenner, men jeg husker hva han sa:
- Dette er et av mine beste øyeblikk, jeg vil så gjerne ha det med meg, men jeg er så sliten at jeg må legge meg ned. Kan du passe litt på meg?
Heldigvis var det et rolig og lyttende publikum, så det gikk veldig fint å passe på den hyggelige karen, med logoen til Motorpsycho på T-skjorten sin, som måtte legge seg ned ved de svette føttene mine.
Musikkens betydning
Viggo Krüger, førsteamanuensis på Griegakademiet ved Universitet i Bergen, musikkterapeut og gitarist i Pogo Pops, skrev en gang:
«Er det noe mennesker bestandig har vært på søken av, er det en større mening med livet. Et evig søk etter identitet, fellesskap og det å være en del av noe større enn oss selv. I denne identitetssøken kommer musikken inn i bildet. Musikkpreferansene våre forteller noe om hvem vi er, hvem vi hører sammen med og gir oss en følelse av å være en del av noe som er større enn oss selv.»
Jeg tror dette må ha vært et slikt øyeblikk. Skål for musikken!
Selv om jeg egentlig vil anbefale hele albumet i sin helhet, velger jeg som soundtrack til dette ølet tre musikkspor fra nettopp Timothy’s Monster, og legger disse i spillelisten:
- Kill Some DayWatersoundThe Golden Core
Følg offentlig spilleliste på Spotify, som oppdateres for hvert øl!
