De ekstra midlene må gå til askøyskolen

Innspill til budsjett 2025, skole.

Regjeringen har valgt å styrke kommunesektoren sine frie inntekter med totalt 6,8 milliarder kroner i 2025. Askøy kommune vil få 122 millioner kroner mer å rutte med enn i 2024. Dette betyr en økning på 5,9 prosent i budsjettet til Askøy kommune. Vi skal her gjøre rede for hvorfor store deler av disse midlene må gå til askøyskolen.

Disse ekstra midlene er helt nødvendige for å overholde opplæringslovens bestemmelser. Ressursbruken til individuelt tilrettelagt opplæring (ITO, tidligere spesialundervisning) i askøyskolen har økt. 

I den nye opplæringsloven er kravet om tilpasset opplæring i den ordinære opplæringen forsterket. Om eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen har eleven rett til individuell tilrettelegging. Økt lærertetthet fører til bedre oppfølging og tilrettelegging for elever som står i fare for å henge etter. Bedre tilrettelegging, tilpasset opplæring og intensiv opplæring reduserer behovet for å vurdere om elever har behov for ITO, som igjen fører til færre oppmeldinger til PPT.

Fra Handlingsprogram Sektor skole:
Elevundersøkelsen 2023 viser en markant økning i elever som opplever mobbing. Økningen er størst for de yngste elevene der over 13 prosent av elevene på 5.trinnet i askøyskolen svarer at de har opplevd mobbing på skolen. Mange av sakene er så alvorlige at det resulterer i vold og trusler mot medelever og ansatte. Det kreves både kompetanse og kapasitet for å sikre medelever et trygt skolemiljø, og ansatte et sikkert arbeidsmiljø. 

Med bakgrunn i dette virker det direkte uansvarlig å avvikle Skolemiljøteamet, som støtter og veileder skolene i de mest krevende skolemiljøsakene. Økt lærertetthet/voksentetthet vil bidra til å sette skolene bedre i stand til å håndtere skolemiljøsakene og redusere antall skolemiljøsaker.

Sykefraværet blant de ansatte i grunnskolen er økende. Det har også over tid vært en sterk og godt kjent økning i avvik knyttet til vold og trusler. Sykefraværet i skolene fortsetter å øke. I 2023 var sykefraværet på 10,2 prosent. Det er ikke tilstrekkelige budsjettmidler til vikar i alle timene. I opplæringsloven § 17-7 stilles det krav om at kommunen skal sørge for at skolene har tilgang på kvalifiserte vikarer ved vanlig og ventet fravær.

Situasjonen i grunnskolen per nå, er at lederne, lærerne og øvrige ansatte ikke lenger klarer å følge opp alle lovens krav overfor elevene. Askøy kommune har ikke økt ressurser til skoleledelse siden 2014 selv om arbeidsoppgaver, antall ansatte og elevtallet har økt betydelig. 

I SFO har antallet barn økt med 120 fra 2023 til 2024. GSI (Grunnskolens informasjonssystem) viser at Askøy kommune ligger betydelig under nasjonalt gjennomsnitt for antall lederårsverk i skolen. Merkantil støtte er avgjørende for at skoleledere skal ha mulighet til å lede skolen utover de rent administrative oppgavene. GSI viser at Askøy kommune også når det gjelder konsulentårsverk ligger under nasjonalt gjennomsnitt.

Rammevilkårene og ressursene som er stilt til rådighet setter ikke askøyskolen i stand til å oppfylle opplæringslovenes krav. Vi vet at det er flere skoler som per i dag ikke oppfyller minstenorm for lærertetthet. 

Askøy kommune, som ansvarlig lokal barnehage- og skolemyndighet, har ansvar for at opplæringslovens bestemmelser blir fulgt, herunder minstenorm for lærertetthet i skolen, intensiv opplæring og/eller tilpasset opplæring, individuelt tilrettelagt opplæring og tilgang på vikarer.

Kommunen kan ikke velge eller prioritere bort krav og plikter som følger av lov og forskrift. Kommunen må forholde seg til og oppfylle krav i både Opplæringsloven og Kommuneloven uten innbyrdes rangering. 

Det store spørsmålet er da; vil det kommunebudsjettet som nå vedtas sette Askøy kommune i stand til å oppfylle disse lovkravene, og vil resultatet av det vedtatte budsjettet stå seg ved et eventuelt tilsyn fra Statsforvalteren? 

Vi forventer at svaret på dette blir ja.