Et inntektssystem for likeverdige tjenester!
50 norske ordførere har underskrevet et opprop der de etterlyser et likeverdig kommunalt tjenestetilbud – uavhengig av kommunen de bor i.
Opprop undertegnet av ordførerne i 50 norske kommuner, inkludert Askøy
Inntektsforskjellene mellom kommunene øker. Når inntektssystemet skal revideres er det tvingende nødvendig at regjeringen utjevner skatteinntektene i langt større grad, slik at innbyggerne sikres likeverdige tjenester fra kommunene.
Inntektssystemet forsterker forskjellene
Alle kommuner har de samme kravene om å levere lovpålagte tjenester til sine innbyggere, men de har svært ulike forutsetninger for å tilby velferd.
De økonomiske forskjellene mellom skattesvake og skattesterke kommuner rammer innbyggerne i majoriteten av norske kommuner.
Forskjellene oppstår uavhengig av geografi, kommunestørrelse og politikk. Skillelinjene går mellom skattesvake og skattesterke kommuner.
De skattesvake kommunene blir dobbelt rammet, da de både har et stort utgiftsbehov og lavere inntekter.
I 2022 hadde 305 av landets kommuner inntekter fra inntekts- og formueskatten under det nasjonale gjennomsnittet per innbygger. I disse kommunene bor det mer enn 3,8 millioner mennesker.
De økonomiske forskjellene mellom skattesvake og skattesterke kommuner er stort og økende, og rammer innbyggerne i majoriteten av norske kommuner.
Dagens inntektsutjevning gir skjev fordeling av velferd
Utgangspunktet for det norske velferdssystemet er at innbyggerne skal få likeverdige tjenester uavhengig av hvor de bor og hvor mye de tjener. Dette hovedprinsippet ligger til grunn for finansieringen av de fleste viktige velferdstjenester på statlig nivå.
Dagens inntektssystem for kommunene undergraver dette prinsippet, og bidrar til at velferden blir skjevt fordelt mellom innbyggerne i ulike kommuner.
Vi mener det er behov for å utjevne inntektene mer for å begrense forskjellene. Det er heller ikke logisk at inntektene er mer utjevnet mellom fylkeskommunene enn mellom kommunene.
Det vises ofte til at det er en opphopning av levekårsutfordringer i de største byene. Dette er selvfølgelig en problemstilling som må adresseres. Samtidig mener vi at alle innbyggere i Norge som har behov for offentlig bistand skal ha like muligheter til å kunne motta det.
Det er flere personer med levekårsutfordringer og behov for kommunal bistand som bor utenfor storbyene enn i storbyene.
Realiteten er at det i sum er flere personer med levekårsutfordringer og behov for kommunal bistand som bor utenfor storbyene enn det som bor i storbyene.
Samtidig fører dagens system til at skattesterke kommuner har langt mer per innbygger, ikke per bruker, til å levere tjenester til disse gruppene enn det skattesvake kommuner har.
Skattesterke kommuner har i tillegg ofte en langt gunstigere alderssammensetning enn skattesvake kommuner. For mange skattesterke kommuner vil det ta opptil 20 år før de får en demografi hvor de har flere eldre enn yngre innbyggere. I mange skattesvake kommuner er dette allerede en realitet.
Et system som konserverer forskjellene
Skattesvake kommuner er skattesvake fordi innbyggerne i disse kommunene har et lavere inntektsnivå og dermed lavere skatteevne. Jo flere innbyggere en kommune har som er helt eller delvis på utsiden av arbeidslivet eller arbeider i lavtlønnsyrker, jo lavere vil skatteinngangen være. De kommunale inntektene til å yte tjenester overfor de nevnte gruppene vil dermed også bli lavere.
Samtidig har skattesterke kommuner i større grad ressurser til å tilrettelegge for tjenester og samfunnsutvikling som vil styrke evnen til å tiltrekke seg flere inntektssterke innbyggere. Skattesvake kommuner sliter ofte med å levere grunnleggende og lovpålagte tjenester.
I sum gir det en selvforsterkende effekt hvor forskjellen mellom «rike» og «fattige» øker. På denne måten konserverer inntektssystemet forskjeller og sosial ulikhet.
Redusert lokalt handlingsrom
Den pressede kommuneøkonomien vi ser rundt omkring i landet fører til at handlingsrommet for å drive lokal politikk og samfunnsutvikling er sterkt svekket, og i noen tilfeller omtrent ikke-eksisterende. Dette utfordrer lokaldemokratiet i en rekke lokalsamfunn.
Handlingsrommet for å drive lokal politikk og samfunnsutvikling er sterkt svekket, og i noen tilfeller omtrent ikke-eksisterende.
Vi forventer at regjeringen tar denne problemstillingen på alvor, og legger Hurdalsplattformens ambisjon om å «føre en økonomisk politikk som reduserer de økonomiske, sosiale og geografiske forskjellene i samfunnet» til grunn.
Det må gjennomføres en grundig og omfattende reform av inntektssystemet, samtidig som det foretas en umiddelbar utjevning av inntekts- og formuesbeskatningen.
Vi forventer muligheten til å gi våre innbyggere det de har krav på – nemlig et likeverdig kommunalt tjenestetilbud.
- Alvdal kommune
- Arendal kommune
- Askøy kommune
- Bamble kommune
- Bjørnafjorden kommune
- Drammen kommune
- Drangedal kommune
- Eidskog kommune
- Elverum kommune
- Flesberg kommune
- Fredrikstad kommune
- Færder kommune
- Gausdal kommune
- Gran kommune
- Grue kommune
- Halden kommune
- Holmestrand kommune
- Horten kommune
- Indre Østfold kommune
- Iveland kommune
- Jevnaker kommune
- Kongsvinger kommune
- Kragerø kommune
- Larvik kommune
- Lillestrøm kommune
- Lunner kommune
- Lyngdal kommune
- Midt-Telemark kommune
- Nes kommune
- Nord-Odal kommune
- Os kommune
- Porsgrunn kommune
- Rakkestad kommune
- Sandefjord kommune
- Sarpsborg kommune
- Siljan kommune
- Skien kommune
- Steigen kommune
- Stjørdal kommune
- Strand kommune
- Søndre Land kommune
- Sør-Odal kommune
- Tolga kommune
- Tromsø kommune
- Tvedestrand kommune
- Ullensaker kommune
- Vegårshei kommune
- Vennesla kommune
- Ålesund kommune
- Åsnes kommune
Dette oppropet sendes på vegne av ordførere i 50 kommuner:
