Gruppelederne i de andre partiene står til stryk

Et stort flertall i Askøy kommunestyre, 28 av 35, altså 80 prosent av representantene, er innvalgt på løfte om at de ikke skulle innføre eiendomsskatten. 

Gruppelederne i de andre partiene våger likevel, med frekkhetens nådegave, å sette seg på sin høye hest og belære Fremskrittspartiet om respekt for demokratiet? 

Kommunestyret brøt den mest sentrale regelen i demokratiet – nemlig å gjennomføre politikk i tråd med det mandatet velgerne har gitt oss. Og la det være klart for alle og enhver, det er ingen mandat fra velgerne til å innføre eiendomsskatt på Askøy i denne kommunestyreperioden. 

Fremskrittspartiet har ivaretatt dette gjennom vårt forslag til saldert og helhetlig budsjett som gir Askøy vekst og utvikling uten eiendomsskatt. Et budsjett vi naturligvis fremmet i formannskapet slik at det ble lagt på høring.

En av de andre grunnpilarene i demokratiet er åpenhet i politiske prosesser. Alle skal kunne ha innsyn i – og muligheten til – å påvirke de beslutninger som fattes i demokratiske organer.

Her står også gruppelederne i de andre partiene til stryk. De gav sin stilltiende aksept for at man kunne stemme igjennom et budsjett som ingen andre enn kommunestyret faktisk har sett noe av. For budsjettet til Arbeiderpartiet, SV, Askøylisten og MDG ble aldri lagt ut offentlig slik at innbyggerne kunne se hva de foreslår.

Arbeiderpartiet, SV, Askøylisten og MDG har i all hemmelighet arbeidet frem et alternativt budsjett med store endringer av driften og tjenestetilbudet til Askøy kommune, samt innføring av en usosial skatt på innbyggernes hus og hjem. Verken Arbeiderpartiets løfte om nei til eiendomsskatt eller SVs mye omtalte «sosiale modell» for eiendomsskatt er noen sted å spore. 

De andre partiene i kommunestyret fikk ikke sett dette budsjettet som venstresiden hadde utarbeidet før under selve behandlingen av budsjettet i kommunestyret. Det var selvsagt ikke mulig å ta stilling til over bordet under behandling av saken der og da.

Det er dette som ligger til grunn for at Fremskrittspartiet mener at man var i ferd med å bryte kommuneloven § 14-3, som omhandler innbyggerne og offentlighetens rett til å se hva som skal behandles i budsjettet. Herunder ligger også den frie pressens rett til å drive sitt virke og utfordre oss som har makt i samfunnet, og stille sine kritiske spørsmål.

Spørsmålet om innsyn er for øvrig også grunnlovsfestet i Grunnlovens § 100: «Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer.»

Da ingen av budsjettene fikk flertall gjennom ordinær votering, gjorde ordfører rede for at han ville bruke en unntaksbestemmelse i kommuneloven til å tvinge kommunestyret til å stemme mellom sitt eget partis budsjett og det hemmeligholdte budsjettet til venstresiden.

Denne prosedyren ga vi tydelig uttrykk for at vi mente brøt med kommunelovens § 14-3: «Innstillingen til økonomiplan og årsbudsjett, med alle forslag til vedtak som foreligger, skal offentliggjøres minst 14 dager før kommunestyret eller fylkestinget behandler den.»

Ja, vi valgte å stå opp for innbyggernes rettigheter, vi valgte å stå ved vårt ord og opprettholde det mandatet velgerne gav oss ved valget.

I møte med ordførerens blanke avvisning av disse demokratiske prinsippene, der ordfører ville tvinge kommunestyret – gjennom en udemokratisk prosedyre – til å stemme for ulovligheter og brudd på kommunestyrets mandat fra velgerne, da valgte Fremskrittspartiet å gå.

Dette er det vi mener. Vi har respekt for at andre kan være uenig, og det kan også hende at vi tar feil i noen av våre synspunkter, for sannheten eier ingen alene.

Vi tror også at det forekommer mange brudd på disse gode demokratiske prinsippene i mangt et folkevalgt organ når partier skal forhandle, gi og ta, og forsøke å gjøre sitt beste. For det er også en del av demokratiet – det er ikke ufeilbarlig.

Fremskrittspartiet står opp for det vi mener, er ikke redd for en debatt, og vi kan med hånden på hjertet si til innbyggerne at vi har gjort vårt beste. Kan alle i kommunestyret si det samme?