Hele bygden blir lagt ned

Det knyter seg langt inni magen at vi atter en gang skal måtte kjempe for skolen vår. Dette skulle vært en unødvendig kamp og ta. Barna er fremtiden vår, her burde vi investere og ikke spare!

Vi er så heldig å ha en flott skole rundt én kilometer fra der vi bor. Mine barn kan per dags dato gå eller sykle til skolen. Dette vil ikke lenger være mulig dersom skolen blir nedlagt og de må busses til Tveit. 

Hva da med kommunens sykkelstrategi, der barn skal kunne sykle til skolen med mål om bedre psykisk og fysisk helse? Ingen kan sykle trygt fra Davanger til Tveit. 

Tirsdag 13 juni 2023 hadde Askøyværingen en artikkel angående skolemiljøet, deriblant Tveit. Lise Jakobsen, som er rektor på Tveit skole og hovedtillitsvalgt i Skolelederforbundet for Askøy og Øygarden, fortalte at ledere og lærere er slitne, de er på bristepunktet. 

Ledere med lang fartstid er bekymret for at askøyskolen ikke lenger vil være en attraktiv arbeidsplass, verken for ledere eller lærere. 

Hvordan kan man da sikre et godt og trygt læringsmiljø for alle desse elevene som nå skal samles på en og samme skole? 

Når ledere og lærere for ett år siden ropte høyt at vi er slitne, vi står på bristepunktet – så vil vikarbudsjettet og sykemeldinger skyte i været når man skal legge enda mer press på en skole som allerede er på bristepunktet.

Skolen er et sted der barn og unge tilbringer mange timer i hverdagen. Læreren er et fast kontaktpunkt og en sentral aktør for å fremme barn og unges psykiske helse og trivsel, og til å fange opp elever med vanskelig livssituasjon, endret adferd eller debuterende psykiske helseproblemer.

Hvordan skal lærerne klare å fange opp de elevene som har det tøft og vanskelig på en så stor skole som Tveit vil bli når man skal samle alle elevene fra Davanger, Hanøy og Haugland der? Totalt vil det bli snakk om rundt 700 elever. 

Argumentasjonen for storskoler er i beste fall forvirrende. Utgangspunktet er en påstand om at det finnes lite forskning. 

Hvis det finnes lite forskning, da virker det i hvert fall totalt uansvarlig å legge ned og slå sammen skoler uten å kunne vise til pedagogiske og psykososiale fordeler ved en slik sammenslåing. 

Men faktum er at det faktisk finnes betydelig forskning som påviser en sammenheng mellom store skoler og negative trender som dårlige resultater for vanskeligstilte elever, mindre lærerengasjement og mer mobbing og stress.

Så at det blir færre paragraf 9-saker; det har jeg tvert i mot liten tro på.  Jeg tror heller at resultatet blir det motsatte! 

På skoler med mindre enn 100 elever er det i snitt elleve elever per lærer. På større skoler er snittet 19 elever.

Lærerne i en storskole kjenner ikke størstedelen av elevene som går på deres skole. Dermed blir avstanden mellom elever og ansatte større, og forholdet dem i mellom mindre personlig.

At det er oversiktlige forhold hvor elever som trenger støtte faktisk blir sett og fulgt opp gjøres best innenfor små enheter. 

Tilgjengelighet på lavterskeltilbud er viktig for alle. Støttefunksjoner som helsesøster, psykolog, ungdomsarbeidere og lignende får bedre tilgjengelighet og blir mer tydelige som ressurspersoner på en mindre skole.

Skolene har systematiske møter med for eksempel PPT, skolepsykolog (for de skolene som er heldige å ha det), helsesykepleier, ungdomsstjenesten og lignende. 

Disse møtene kalles for eksempel Ressursteam. Her diskuteres blant annet sårbare elever (etter samtykke fra foresatte). 

I ressursteamene er det viktig å bygge tverrfaglig kompetanse om ulike problemstillinger; skolevegring, press, spiseforstyrrelser, rus og lignende. I slike møter legger skolene plan for tilrettelegginger og tiltak for grupper og den enkelte. 

Er det lettere å forebygge, oppdage og følge opp slike saker i en stor skole enn en mindre skole? Er det lettere å samle foreldrene på en stor skole enn på en mindre skole? 

Foreldresamarbeid er viktig og kan være utfordrende både på store og små skoler. Men jeg tror at man får til et bedre foreldresamarbeid på en mindre skole der man kommer tettere på, og skaper en nærere relasjon. 

Hva med det sosiale nettverket etter skoletid, der barna fra Davanger ikke har mulighet til å gå/sykle til venner? Dette vil igjen påvirke integrering av barna i skolemiljøet. Det å føle tilhørighet er en særdeles viktig ting i forhold til psykisk helse og inkludering. 

Hva med det nye anlegget IL Apollo har fått til? det har løftet hele skoleområdet. Kommunen har stilt kommunal garanti i forbindelse med bygging av idrettsanlegget. I verste fall, hvis idrettsanlegget ikke lenger har drift, risikerer kommunen å måtte stå for åtte millioner kroner av idrettslagets gjeld.

Samtidig vil vi nevne at det står i skolebruksplanen at kommunen forplikter seg til å holde gymsal og garderober i gang selv om skolen blir lagt ned. Dette innebærer også kostnader for kommunen. 

Om Davanger skole blir lagt ned, så er det ikke bare skolen som blir lagt ned.  Man legger ned hele bygden 🧡