Hva vil vi med næringsutviklingen
på Askøy?

Har vi en tydelig visjon, eller sitter vi fast i gamle tankemønstre uten å ta de nødvendige grepene for fremtiden? Styres vi av fakta og kunnskap, eller lar vi oss lede av det vi "tror og føler"?

Næringsutviklingen på Askøy har i stor grad vært synonymt med boligbygging, ofte uten en helhetlig plan. Dette har dessverre ført til at kommunen er blitt en av Norges største «sovekommuner». 

Et ubestridelig faktum er at over 60 prosent av de sysselsatte pendler ut av Askøy hver dag. Dette er verken bærekraftig eller ønskelig på lang sikt, særlig når vi står overfor økende krav om å redusere transportbehovet for å spare energi og håndtere trafikkproblemer som allerede er betydelige. Askøy trenger flere arbeidsplasser lokalt – ikke flere biler i kø. Daglig sitter trolig over 80 % av bilistene alene i bilen på vei over Askøybrua. Denne utviklingen kan vi ikke fortsette med. Så, hva gjør vi?

Askøy er rikt på natur og sjø, og bygdesamfunnene utgjør hjertet av kommunen. Dette gjør Askøy til et attraktivt bosted, men det kan ikke stoppe der. Vi må utnytte de ressursene vi har på en bærekraftig måte, slik at Askøy kan bli mer selvforsynt og mindre avhengig av eksterne næringskilder.

Olje- og gassindustrien vil fases ut, enten vi liker det eller ikke. Det betyr at vi må tenke nytt. Hva vil skje med områder som Hanøytangen, Horsøy og bedriftene på Storebotn, som i dag er knyttet til denne industrien? Vi kan ikke lenger lene oss på oljeindustrien. Vi må utvikle bærekraftige næringer som kan sikre fremtidens arbeidsplasser.

Et eksempel på feil retning er Kilden-prosjektet, som ønsker å etablere en cruisehavn. Cruise er en av de mest miljøskadelige næringene som finnes, ifølge utallige rapporter. Hvorfor skal vi satse på dette og samtidig bygge ned et av de siste uberørte områdene på Askøys sørside?

Løsningen ligger i å omfavne sirkulærøkonomien – en modell hvor ressurser gjenbrukes og verdiskapning skjer lokalt. Dette er langt mer bærekraftig enn å være avhengig av kontinuerlig vekst og forbruk. Bygdene på Askøy har et stort potensial for å skape lokal aktivitet og næring som kan gagne hele øysamfunnet.

De fleste av oss er etterkommere av fiskerbønder, og det er gjennom innovativ og kunnskapsbasert utnyttelse av havet at vi kan skape store verdier for samfunnet. Havet er Askøys største og mest utnyttbare ressurs, ved siden av menneskelig kapital. Det ligger enorme muligheter innen havbruk og havnæringer, samt andre områder jeg ikke rekker å komme inn på her.

I nær fremtid ser jeg for meg en marin næringspark på Mjølkevikvarden, hvor vi satser på bærekraftig fiskeoppdrett, havdyrking og etablering av vertikale drivhus som gjør oss selvforsynte med grønnsaker, frukt og salater. (Dette krever et eget leserinnlegg).

Vi må utnytte eksisterende næringsareal på en langt bedre måte, ved å satse på industri som tåler de kravene som kommer innen klima og miljø. Samtidig må vi bygge kompetansearbeidsplasser innen marin forskning og bioprospektering, der vi utvinner verdifulle bestanddeler fra blant annet tare, sekkedyr og blåskjell – for eksempel proteiner, alginat og metaller.

Vi må også tilby kontorer til bedrifter og entreprenører i alle bygdene (også dette krever et eget leserinnlegg). Dette vil gjøre det mer attraktivt å bo på Askøy, med kort avstand til arbeidsplassen. I tillegg må vi gjøre alt vi kan for å styrke lokalsamfunnet ved å skape økt bevissthet om fordelene ved å bruke det lokale næringslivet, butikker, verksteder og håndverkere i størst mulig grad.

Politikerne må ta ansvar og legge ideologiske skillelinjer til side. Vi trenger en ekte grønn/blå omstilling – ikke bare for å skape flere arbeidsplasser, men for å sikre en bærekraftig fremtid for kommende generasjoner. Næringsutvikling handler ikke bare om vekst, altså evig utbygging med troen på at det redder skolene, men om å skape en fremtid der levende bygder med folk i alle aldre, natur og arbeidsplasser kan leve side om side. Vi må unngå å gjenta de samme feilene gang på gang. Naturen er som lungene våre – jo mer vi bygger ned, desto mindre luft har vi å puste med.

Askøy har potensial til å bli en grønn foregangsøy, men det krever modige beslutninger basert på kunnskap om hva som faktisk virker, ikke hva vi tror og føler. Vi må ta jobben med å sette oss inn i de reelle utfordringene, og det er et faktum at omstilling og endring av vaner ofte er hardt arbeid.

Jeg håper Askøykonferansen setter en kurs mot en mer bærekraftig fremtid for hele øyen.