Hvordan lager vi fremtidens drømmeplass?

En av kommunens viktigste oppgaver er å vedta arealplaner. Disse planene er verktøy som bestemmer hvor vi skal bygge, hva vi skal bygge, og hvor vi skal bevare naturen.

Arealplaner er juridisk bindende. Søknader i tråd med planer skal godkjennes, og likeledes skal byggesøknader som strider mot planer avvises.

Det er utvalg for teknikk og miljø (UTM) som bestemmer hvorvidt man får lage nye arealplaner, og om planene skal sendes på høring. Til slutt vedtar UTM en innstilling til kommunestyret som sluttbehandler planene.

Utarbeidelsen av en arealplan er en omfattende prosess som krever grundige vurderinger. Videre skal prosessen sikre bred inkludering slik at alle berørte parter kan påvirke planene. All utbygging vil øke presset på infrastruktur som vann- og avløp, skoler og lekeplasser.

Arealplaner vil typisk kreve at utbygging må gjennomføres i en bestemt rekkefølge. Dette kalles rekkefølgekrav. Det betyr for eksempel at skolen må ha plass til flere elever før vi tillater nye boliger.

Rekkefølgekrav kan ses på som en avtale mellom utbyggere og kommunens innbyggere, og rimelige rekkefølgekrav er derfor bra for fellesskapet. I tillegg gir det forutsigbarhet for alle som ønsker å bygge innenfor en arealplan.

Verdien av gode arealplaner forsvinner dersom de ikke blir fulgt. I dag er det mulig å søke om dispensasjon fra planer. Dersom man får innvilget en dispensasjon, kan man bygge på områder som skulle bevares, eller man kan slippe å bygge infrastruktur.

Stortinget har vedtatt at spørsmålet om dispensasjon skal være juridisk. Politikere bør derfor følge anbefalingene fra administrasjonen i disse sakene. 

Til tross for dette går flertallet i Utvalg for teknikk og miljø (UTM), med Høyre og Frp i spissen, mot administrasjonen i nesten alle disse sakene.

I denne perioden, i underkant av ett år, har utvalget behandlet 31 saker om dispensasjon. I 29 av sakene valgte utvalget å gi dispensasjon. Konsekvensen er mangel på fortau langs skoleveier, lekeplasser som ikke bygges, privatisering av strandsonen, og hus på områder som skulle vært urørte.

I tillegg gjør dispensasjonene at vi uthuler planene våre og forutsigbarheten forsvinner. Ironisk nok har tilnærmet alle planene, med rekkefølgekrav, blitt vedtatt med Høyre og Frp sine stemmer.

Kommuneplanens arealdel, arealplanen som gir føringer for hele Askøy, blir snart sendt på høring. I forbindelse med utarbeidelsen av planen ble det høsten 2017 gjennomført medvirkning med 6. - 9. klasse ved Florvåg barneskole, Strusshamn barneskole, Hop barneskole, Ravnanger ungdomsskole og Fauskanger barne- og ungdomsskole. 

Resultatet ble oppsummert i rapporten «Min drømmeplass». Barn og unge trenger at stemmen deres blir hørt, og jeg mener at alle politikere bør jobbe for å skape en drømmeplass for de neste generasjonene.

Elevene ønsker seg bedre møteplasser, flere valgmuligheter for aktiviteter — også for de litt eldre – i tillegg til bedre gang- og sykkelveier. Gode arealplaner med fornuftige rekkefølgekrav er vårt viktigste verktøy for å skape fremtidens drømmeplass.

Vi politikere må slutte å bruke unødvendig mye tid og ressurser på dispensasjoner som undergraver vedtatte planer. Vi må heller utarbeide og opprettholde fremtidsrettede arealplaner som står seg over tid.

Askøylisten stemmer sjeldent for dispensasjoner. Vi vurderer rimeligheten av alle rekkefølgekrav, fremmer forslag om justering når dette er nødvendig, og vi står ved rekkefølgekravene når planene er vedtatt. Jeg mener dette skaper forutsigbarhet og gir den beste utviklingen av Askøy – vår drømmeplass.