Kloke og engasjerte mennesker, fanget i fattigdom

På landsbygden spiser man ris og linser hver dag, maten dyrkes selv og for de fleste tilberedes maten på bål. Man vasker klær i bekken, dusjer i kaldt vann og går langt for å hente drikkevann.

Etter å ha bodd her har det blitt tydelig for meg at det er helt andre ting enn det materielle som er hovedutfordringen ved å leve i fattigdom. Jeg mener at fattigdom er mangel på muligheter. Mennesker som lever i fattigdom er kloke og sterke mennesker, så det vi må gjøre er å gi dem muligheter.

En stor utfordring i Nepal er mangel på arbeidsplasser. Vertsmoren min er 31 år og i ti av de elleve årene hun har vært gift, har mannen jobbet i utlandet og kun vært hjemme korte perioder, noen av årene. Han har enda ikke møtt sin datter på syv måneder. 

På samme måte drar gutter til utlandet for å jobbe fra de er 13 år, og jenter som får mulighet til å ta høyere utdanning må enten velge å bo langt borte fra familien eller flytte hjem og bli hjemmeværende.

For å skape arbeidsplasser og nye inntektskilder for familier som lever i fattigdom, tenker jeg det er avgjørende å se ressursene de sitter på og muligheter for å bruke dem. Fellesskapet står sterkt på den nepalske landsbygden, og kvinnene i nabolaget passer hverandres barn, hjelper hverandre med klesvasken, matlaging og med å hente kvister i skogen som skal gis til geiter og bøfler. Mennesker som lever i fattigdom er kreative og fremfor bruk og kast tenker de bruk og hvordan kan det deretter brukes igjen?

Organisasjonen jeg har jobbet med er Sahas Nepal, en lokal partnerorganisasjon av norske Strømmestiftelsen, og de er gode på å utnytte de lokales drivkraft og kunnskap om eget lokalsamfunn. 

Sahas arrangerer tre typer dialogbaserte livsmestringskurs: for ungdom, deres yngre søsken og deres foreldre. I gruppene diskuterer de blant annet sosiale utfordringer og mulige løsninger. Gruppene ledes av unge i 20-årene og for dem er dette viktig lederskapserfaring og inntekt. 

Sahas jobber med bevisstgjøring rundt egne rettigheter og gir gruppedeltakere en opplevelse av at fattigdom ikke er noe de har gjort seg fortjent til, men likevel noe man sammen kan komme ut av.

Sahas kurser voksne i jordbruksproduksjon og veileder i prosessen av å begynne å selge det som høstes. Det gir økt inntekt og dermed større frihet. De har også lokale grupper der 20-30 kvinner sammen har ansvar for et jorde og i fellesskap bygger drivhus, sår frø og høster. 

Jeg har sett hvor viktig det er både for ungdommer og deres foreldre at noen har troen på dem. De unge utvikler håp for fremtiden og opplever hvilken påvirkningskraft de har gjennom blant annet å samarbeide med politikere. 

Foreldre ser verdien av fellesskapet de har på landsbygden og har lært hvordan de kan tjene penger på jordbruket de allerede driver og ikke minst kjempe for egne rettigheter. 

For å bekjempe fattigdom må vi legge til grunn at mennesker som lever i fattigdom kan og vil, for det gjør de. Det vi kan gjøre, er å gi dem tro på egne ferdigheter og veilede i hvordan de kan bruke dem.