REDAKTØRHJØRNET
Nå kan alt skje
Gjør deg klar til å følge et av de mest uforutsigbare budsjettmøtene i askøypolitikken på lang tid.
Torsdag er det duket for en av de mest spennende og uforutsigbare dagene i askøypolitikken på lange tider. Etter økonomikollapsen i Askøy kommune har lokalpolitikerne lett med lys og lykter etter områder å kutte, hva som kan spares – og hvor man kan finne større og flere inntekter.
Det har resultert i det som må være forsvarlig å kalle politisk kaos på Askøy.
Bare skru klokken tilbake til valgkampen i fjor høst. Dersom noen den gangen hadde sagt at Høyre ville gå inn for eiendomsskatt, så ville man humret og viftet det bort som usannsynlig.
Og dersom man hadde sagt at Frp ville gått i front for å loppe askøybilistene med ekstra avgifter i form av parkeringsutgifter, ja så hadde antakelig omgivelsene lurt på om man var ved sine fulle fem.
Legg til et Venstre med tommelen opp for eiendomsskatt, føy til et KrF som logrende haleheng, og et Arbeiderparti som gjemmer seg i kroken og peker på ansvarlighet når de nå snur for andre gang om eiendomsskatt på relativt kort tid – ja, så har man altså gjengen som skal samle seg om et budsjett i julemøtet på Rådhuset.
Ja, nå holdt jeg på å glemme en ekskludert INP-politiker, som heretter er å regne som uavhengig.
Hvordan skal dette gå?
Jeg har i et tidligere redaktørhjørne skrevet om at Høyre viser ansvarlighet når de tar det noe oppsiktsvekkende skrittet å innføre den omdiskuterte skatten. Dette er skryt som ikke nødvendigvis fanges opp med blide øyne internt i gruppen deres.
For det er ingen hemmelighet at medlemmene i Høyre er delte i synet på skatten de nå er i ferd med å innføre. Gruppeleder Malin Skotnes måtte bruke partipisken på sin far Martin og resten av gruppen da forslaget om utredning ble banket gjennom i høst.
Vi ser også for oss at ordfører Yngve Fosse har tatt i bruk en viss grad av utestemme når han har minnet om at han er øverste ansvarlig for den mildt sagt prekære økonomiske situasjonen kommunen har havnet i, der ROBEK-spøkelset henger over oss.
Tar man med «tap» i saken om skolenedleggelser, så er Askøys største parti allerede i knestående. Kanskje ikke så rart at partiet har vist Ap en litt kald skulder når Jannicke Clarke & Co for åpen scene kom med sitt knefall og oppfordring til samarbeid. Hvor mye skal styringspartiet Høyre klippes, liksom.
Mange partier kaller Frp sitt budsjettforslag for et urealistisk alternativ. Partiet har blant annet budsjettert med at nasjonal politikk skal endres (les: flyktningøkonomi), at kommunen skal lede an i havbrukspolitikk og dessuten at det skal komme en plutselig og voldsom vekst av innbyggere på bakgrunn av deres boligpolitikk. Og det bare noen uker etter at Stig Abrahamsen på informasjonsmøter i bygdene snakket om den dramatiske nedgangen i antall elever på Askøy.
Det er omtrent som å budsjettere med økte rammetilskudd om Sylvi Listhaug skulle bli statsminister.
Eiendomsskatt har vært altoppslukende for Frp, og det er selvsagt en ærlig sak. Vi skal være litt greie med partiet, og gi dem et ekstra argument rett før det braker løs i kommunestyret:
For «alle» snakker om at ni av ti kommuner har eiendomsskatt. Men det er jo en sannhet med modifikasjoner. For det er «bare» 248 av 356 kommuner som har denne skatten på boliger. Ikke har de dette i Øygarden kommune, ikke finnes den i Bjørnafjorden og ikke har de dette i Alver kommune.
Så her vil faktisk Askøy bli nokså alene i «nabolaget». Det må jo være «mat» for Stig Abrahamsen & Co i Frp?
Men ja, vi minner om at Øygarden i fjor håvet inn 177 millioner kroner fra næringslivets eiendomsskatt, og da hovedsakelig fra petroleumsanleggene. Mens Alver innkasserte 96 millioner kroner på tilsvarende virksomheter.
Så hva skjer når ordføreren klubber hammeren i bordet for siste gang på morgendagens møte? Noe sier meg at her kan alt skje, og at man ikke bør gå glipp av det. Det eneste som er sikkert er at det ikke blir pinnekjøtt til middag.
La oss sveipe innom noen scenarier.
Vi vet at Høyre, Krf og Venstre legger frem et budsjett som har vært ute på høring. Det er ikke sjeldent at det vil komme noen tillegg her på tampen, ting som er gjemt unna i ren taktikkeri som bakgrunnsteppe. Kanskje for å unngå å avsløre «gode ideer» som andre partier kan snappe opp, eller muligens for å unngå støy om tillegget er kontroversielt.
Vi antar at venstresiden legger frem et fellesbudsjett, signert Ap, Askøylisten, MDG og SV. Disse har holdt en svært lav profil, noe som gir næring til antakelsen om at «noe er på gang». At de foreslår eiendomsskatt er imidlertid ganske så sikkert.
Frp sitt budsjett er allerede nevnt.
Pensjonistpartiet vil få sin ene stemme til sitt budsjett, mens ingen vet hvor et nysplittet INP hopper.
Frode Larsen i Sp kan jo finne på å lagge frem et eget forslag, men dersom han ikke har gjort det, så finner han nok et forslag som ikke har eiendomsskatt.
For at et budsjett skal være i tråd med lovteksten, så må det ha flertall. Om man ikke klarer det i første runde, så skal det stemmes over de to budsjettene som fikk flest stemmer.
Det som kommer til å skje i morgen er at Høyre, Krf og V sitt budsjett blir det ene i «finaleheatet», mens venstresidens budsjett blir det andre. Det betyr at Frp, til tross for sine betenkeligheter, må si ja til innføring av eiendomsskatt i morgen.
Og nå kommer vi til det som fort kan bli fryktelig interessant. Hva om venstresidens modell for eiendomsskatt er av en litt «mildere» form enn det styringspartiene kommer med? Hva skal Frp stemme på da?
Vi vet jo alle at det stort sett er «nei til eiendomsskatt» Frp har snakket om de senere år. Om en da skal blande inn litt logikk i dette, så må man anta at Frp vil stemme på det budsjettet som gir minst mulig belastning på sine innbyggere.
Noe annet vil jo gi partiet et voluminøst forklaringsproblem.
Så bare for å toppe innledningen med utenkelige scenarier, så skal det bli mye å skrive hjem om dersom Høyre i 2025 skal styre forsamlingen etter et budsjett hvor Frp vasser i sivet med blant andre SV og MDG.
Da blir det polsk riksdag på Askøy. Posisjoner og samarbeidsklima kan være i fare, og man må våge å stille det altavgjørende spørsmålet:
Vil verden stå til påske?