Nå må noe skje,
før det skjer noe

Både kommune- og fylkespolitikere har ansvar for å få krysset på Juvikflaten på plass, der trafikanter setter sine egne og andres liv i fare - i halsbrekkende manøvrere for å komme helskinnet gjennom krysset. Byråkratene i begge leirer har selvsagt også et ansvar her.

Det er mange år siden askøyværinger begynte å snakke om at «her burde det vært en rundkjøring». Med den økte trafikken de siste 10-15 årene er det uforståelig at det ikke er iverksatt noen form for trafikksikring her.

For tre år siden skal et reguleringsarbeid ha blitt startet opp i kommunen. Så nå er det store spørsmålet: Hvorfor skjer det intet?

Alle som bor på Krokåsfeltet nikker anerkjennende til disse linjene. Stakkars folk som må gjennom dette krysset hver eneste dag, ofte flere ganger. Det er også lett å forstå at næringsdrivende på Juvik har fått nok. Både på grunn av tapte inntekter – folk kvier seg for å kjøre inn, i frykt for ikke å komme seg ut igjen – og fordi både kunder og ansatte er redde for trafikkulykker.

De siste ti årene har trafikken fra nord økt i takt med utviklingen med Storebotn Næringspark, samt boligområdene på Haugland, Ravnanger og Tveit.

For dem som ikke daglig er innom krysset, kan jeg forsøke å beskrive en helt vanlig situasjon når man skal ut på fylkesveien:

I ettermiddagstimene er det så mye trafikk fra nord at det ofte blir lange ventetider for trafikantene som prøver å komme seg ut på fylkesveien. De som skal nordover kan bli stående i det som oppleves som evigheter, fordi de i tillegg til å vike for sørgående trafikk også må vente på at det er klart i bilrekken som kommer fra sør. Når det endelig blir en liten luke fra nord, så er det en hel haug med kjøretøy som skal inn i krysset fra sør, som har ventet like lenge. Når halve rekken har kommet seg gjennom, så er det slutt på luken i nord - og rekken fyller seg opp på nytt.

Resultatet? Utålmodige bilister tar sjanser som fremstår som en farlig lek med livet. Ofte opplever man også at bilene bak prøver å presse på – signalene er tydelige: «Nå må du kjøre, ta en sjanse!».

Om førstemann i køen ikke våger, skjer det gjerne at bilen bak vrenger doningen over i sørgående felt for å kjøre opp til innkjørselen til Kleppegrend, hvor den gjennomfører en slags snuoperasjon. Frustrasjonen har opp gjennom årene resultert i flere sammenstøt både på Juvik og ved Kleppegrend.

Vi vet at innehaverne av Rema-butikken flere ganger har måttet koste glasskår etter kollisjoner. Overraskende nok har det ikke skjedd alvorlige ulykker ennå. Men vi vet at det bare er et tidsspørsmål før det skjer noe.

Men jeg skal love å banke i skrivebordet her i hjørnet mitt.

Allerede for ni år siden var både fylket og Askøy kommune i dialog for å se på muligheten for en rundkjøring.

Plass er det nok av, selv om det må pigges litt i fjellet og tilpasses, slik at kjøretøy fra nord ikke kan kjøre rett frem uten å møte noen hindringer. Da vil det minne om situasjonen i Strusshamn-rundkjøringen, der bilistene fra nord har litt å lære når det gjelder smidighet og hensyn.

Den gang – i 2015 – var det faktisk snakk om at Askøy kommune kunne forskuttere en rundkjøring, og fylkespolitikerne var på gli. De sier jo ikke nei til å låne penger gratis.

Men det gikk dessverre i den allerede velfylte «askøyskuffen» i Lars Hilles gate. Det ble ingen prosjektering. Nå er jeg usikker på hvor mye askøypolitikerne presset på den gangen, eller hvorfor vi ikke landet på forskuttering av den etterlengtede trafikksikringen. Det eneste som er sikkert er at det ikke ble gjort noe.

Askøy kommune kan selvsagt ikke fritas for skyld i somlingen. Det foreligger ingen reguleringsplan. Ingen plan har vært til behandling. Det er ingenting ute på høring.

Fylket må uansett ha denne planen på bordet før de går videre. Og de har tilsynelatende ikke hastverk med å purre opp kommunen. De har jo nok å bruke penger på i forbindelse med Bybanen og vedlikehold av alle tunnelene.

For trafikantene som står fast i krysset på Juvik kan det synes som om Askøy har blitt nedprioritert.

Man blir sittende med en følelse av at fylket og kommunen peker på hverandre. Dette er egentlig typisk i saker der ulike nivåer av forvaltningen skal samhandle. Fylket vil ha en konkret plan, mens kommunen venter på invitasjon til dialog om hvordan man skal løse floken på veien deres.

Med dagens økonomiske situasjon er ikke Askøy i posisjon til å forskuttere noe som helst. Så da blir spørsmålet om vi må vente til noen forbarmer seg over Askøy og får en konkret rundkjøring inn på regional transportplan, eller kanskje den kan tunes inn i neste rullering av Byvekstavtalen.

Det oppleves av Askøys trafikanter på denne siden av Kolbeinsvarden at dette burde vært gjort for lenge siden.

Men nå må en tenke fremover.

Og det kan se ut til at «noe er på gang». I Fylkestinget i januar i år ble det fattet vedtak om at krysset ble prioritert under «mindre utbedringer for å øke trafikksikkerheten». Vi er litt usikre på hva dette egentlig innebærer. Det høres ikke ut som en rundkjøring, akkurat, og det er ikke satt av penger til noen ting som helst.

På planavdelingen i kommunen antydes det nå at det jobbes med planen, og vi må jo tro på det. Men dette ble altså nevnt i 2021 også.

Vi håper Askøy kommune får fart på en reguleringsplan som kan sikre at det blir trygt for trafikantene, og som fylket verdsetter nok til å sette i gang.

Næringsdrivende på Juvikflaten har tilsynelatende fått mer enn nok. Det har tidligere i år vært en underskriftskampanje blant aktørene i området. Denne skal nå løftes frem i spann med Askøy Næringsråd, som nå er kommet på banen for å samle kreftene inn mot byråkrater og politikere i både kommune og fylke.

For nå må noe skje med det krysset der.

Før noe skjer.