Skal framtidens syke straffes?

Debatten om sykelønn har tatt en skammelig vending. I stedet for å fokusere på hvorfor folk blir syke, diskuteres det nå om de i det hele tatt fortjener økonomisk trygghet når uhellet først er ute.

BT Magasinet forteller historiene til Andreas, Malin og Fred – vanlige folk som har blitt rammet av sykdom. Langkorona, somatiske plager, arbeidsulykker – årsakene er mange, men fellesnevneren er den samme: Ingen av dem ønsket å bli syke.

Likevel risikerer de nå å bli økonomisk straffet for noe de ikke kan kontrollere. Er det slik vi behandler våre medmennesker i et velferdssamfunn som Norge?

Tenk på Malin, som forteller at hun skammer seg over å være syk, redd for å bli stemplet som en snylter. Er det denne frykten vi ønsker å skape? Skal folk kvie seg for å sykemelde seg, selv når de er ute av stand til å jobbe?

Noen hevder at et høyt sykefravær er et tegn på et ineffektivt arbeidsliv. Men hva om det heller er et tegn på et inkluderende samfunn? Et samfunn som tar vare på sine borgere, også når de møter motgang?

NHO og andre arbeidsgiverorganisasjoner rokker ved den «særnorske» sykelønnsordningen. De snakker om utredninger og justeringer, men hva betyr egentlig det? Betyr det at vi skal tilbake til et system der kun de med de beste tariffavtalene har råd til å være syke?

Full lønn under sykdom er ikke bare en «særnorsk» ordning – det er en investering i folkehelsen. Det gir økonomisk trygghet når man trenger det som mest, og det bidrar til raskere rehabilitering. 

Forskning viser at produktivitetstapet ved å tvinge syke folk på jobb er tre ganger større enn ved å la dem være hjemme! Er det virkelig god økonomi å spare penger på kort sikt, for så å tape enda mer på lang sikt?

Vi må stå opp for retten til full lønn under sykdom. Vi må kjempe for et samfunn der ingen skal skamme seg over å være syke, og der ingen skal straffes økonomisk for å slite med helsen. Skal vi la NHO og andre arbeidsgiverorganisasjoner undergrave denne grunnleggende tryggheten?

Sykelønnen er kjempet frem av arbeiderbevegelsen. Det bør ikke overraske at LO også er villige til å kjempe for å bevare den. Her ser vi en sjelden men tydelig interessekamp mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Den kampen er vi i FO og andre LO-forbund villige til å ta, selv om andre sammenslutninger har vendt oss ryggen.

I morgen reiser LO-tillitsvalgte fra hele landet for å demonstrere utenfor NHOs årskonferanse og festmiddag. La oss vise at vi ikke aksepterer at syke folk skal bli ofret på effektivitetens alter. La oss kjempe for et inkluderende og rettferdig arbeidsliv for alle!