Skolen trenger mer lek

Det var i 1997 at alder for skolestart ble senket til seks år, og til fem for dem født på slutten av året. Samtidig ble grunnskolen utvidet fra ni til ti år, som del av prosjektet Reform 97. 

Tanken var at innholdet i første skoleår ikke skulle være tradisjonell skole, men likne mer på livet i barnehagen. Kritikere av reformen hadde liten tro på at det ville skje. Nå blir det dokumentert at de fikk rett.

Et ekspertutvalg la nylig fram en større evaluering av seksårsreformen, bestilt av Utdanningsdirektoratet. Den slår fast at første skoleår er altfor likt tradisjonell skole. Mulighetene til lek og frie aktiviteter er små.

Dette fører blant annet til at barnas motivering for å lære blir redusert. Stram struktur og faglige krav fortrenger leken og bokstavopplæring begynner for tidlig, mener ekspertene.

Det tradisjonelle synet på skole har vunnet fram og satt en stopper for fornyelse og en nødvendig utvidelse av læringsarbeidet.

Forskning forteller oss at gutter og jenter utvikler seg i ulik rytme. Jentene er tidligere klare for skolen enn gutter flest. I de første klassene er de flinkere til å konsentrere seg og å sitte stille.

Alle fem- og seksåringer har behov for fysisk aktivitet og lek. Innestengt energi og oppdemmet frustrasjon, særlig hos gutter, kommer til utløp på måter som rammer undervisningen.

Slik destruktiv adferd er en viktig årsak til at altfor mange gutter havner på siden av det lærende fellesskapet. De avviser skolen på ulike måter for å forsvare selvbildet sitt. Noen tyr til vold, skulker, får gjerne spesialundervisning, men utbyttet av den varierer mye.

Utvalget foreslår en rekke tiltak for å skape større plass til leken i skolen. Blant annet bedre tilrettelegging av egnede arealer ute og inne, større frihet for lærere til å prioritere tiden til den aktiviteten de mener er best for elevenes læring og heldagsskole for første og andre klasse. 

Ekspertene mener en utvidelse av skoledagen for de minste vil gi den tiden som er nødvendig for å finne en balanse mellom aktivitet, konsentrasjon og pauser. 

Jeg mener at denne evalueringen kommer altfor sent. Både lærere og mange foreldre har lenge sett at intensjonene fra Reform 97 ikke er blitt fulgt opp.

Mange elever kan ha fått sin skolestart, ja kanskje hele sin skolegang, skadet av et altfor rigid og tradisjonelt undervisningsregime som ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til barnas unge alder.

Nå er det viktig at denne evalueringen ikke blir lagt i en dyp skuff i direktoratet. Den må følges opp både lokalt og nasjonalt. 

Askøy kommunestyre har vært opptatt av kvaliteten på spesialundervisningen og skolens evne til å følge opp elever som sliter med skolegangen.

Som leder vil jeg ta opp med kontrollutvalget hvordan vi best kan følge opp kommunestyrets engasjement på dette området.

Kontrollutvalgets oppdrag er blant annet å påse hvordan administrasjonen følger opp vedtak fra kommunestyret.