Står verden
til påske?

Det ble for sterk kost for Frp i gårsdagens budsjettmøte. Når valget deres sto mellom å stemme for høyresidens budsjett med eiendomsskatt - eller venstresidens budsjett med litt lavere eiendomsskatt, så kokte det over. 

Frps syv representanter, inkludert ordførerens vara, marsjerte ut av salen og nektet å «belite» seg.  

«Endelig» ble et kommunestyremøte på Askøy omtalt i byavisene, Askøy er på kartet igjen. Det er fryktelig lenge siden. 

Ordfører Yngve Fosse satt igjen som et gedigent spørsmålstegn, og kommunedirektøren (les gjerne «sirkusdirektøren») må jo ha lurt litt på hva han egentlig takket ja til i høst. 

For oss som setter pris på politisk uforutsigbarhet og litt temperatur i debatten, leverer våre lokalpolitikere til fulle om dagen. Gårsdagens tittel i mitt hjørne, «Får vi flere utenkelige scenarier i askøypolitikken?», ble skrevet med et tydelig glimt av forventning – og det ble virkelig innfridd.

Men det ble nesten for mye av det gode. 

Frps standhaftighet knyttet til motstand av eiendomsskatten er viden kjent, og egentlig en helt ærlig sak. Støtte blant mange innbyggere har de tilsynelatende også. Det er mange i kommentariatet på sosiale medier som velsigner gruppens utmarsj torsdag kveld. 

Men nå, kjære medlemmer i Askøy Frp, vil denne skatten faktisk bli deres bane.  

Jeg tror nemlig Frp spilte seg selv utover sidelinjen i overskuelig fremtid i går kveld. Ingen partier som erklærer seg selv som ansvarlig vil samarbeide med en gruppe som nekter å delta i avstemming fordi begge forslagene inneholder elementer de er imot. Det tror jeg de største partiene vil tolke som manglende evne eller vilje til å arbeide konstruktivt innenfor det politiske systemet.

Og hvem vil styre sammen med en slik samarbeidspartner? 

Det er ikke usannsynlig at gårsdagens var et veiskille i askøypolitikken, og at Høyre ser seg tjent med å se nærmere på knefallet til Jannicke Clarke & Co i Arbeiderpartiet.

Det ville i alle fall gitt arbeidsro og antakelig mye mindre å gjøre for oss i pressen. Jeg holdt på å skrive «dessverre», men jeg mener ikke det.  

Kommunestyrerepresentanter er valgt for å representere innbyggernes interesser. Å marsjere ut i stedet for å delta i budsjettbehandlingen kan av mange oppfattes som å svikte denne plikten, spesielt i en prosess som er avgjørende for kommunens fremtidige tjenester og økonomi.

Jeg vil ikke bli spesielt overrasket om Høyre i neste kommunestyremøte fremmer forslag om å avskaffe utvalgsledervervet som Frp forvalter. De vet at de i så fall vil få flertall for dette, og Wiktor Wikan i Ap er sikkert klar for oppgaven. 

Et verv forutsetter innflytelse, men også tillit. Når Frp i praksis frasier seg begge deler, er konsekvensene uunngåelige.