Vent med skolestruktur­planen

Skolen er selve hjertet i et lokalsamfunn. Tar man bort skolen, så kutter man livsnerven i bygden.

En skole som ikke fungerer trenger på ingen måte kunstig åndedrett. Det var helt riktig å legge ned Ramsøy skole for ti år siden. Der var det bare 14 elever igjen der, og det var barn som gikk alene i friminuttene. Skolen fungerte ikke. Selv mange av foreldrene samtykket i nedleggelsen.

De fem skolene som nå er foreslått lagt ned; Davanger, Hanøy, Haugland, Hetlevik og Træet, har mellom 75 og 157 elever. Etter det vi har forstått, så fungerer de som bare juling. Bakteppet for å legge dem ned er kun av økonomisk art.

For noen måneder siden reiste Askøy24 rundt på samtlige skoler for å sjekke ut feiringen av 17. mai. Det var en sann glede å formidle den lokale entusiasmen og den ektefølte tilhørigheten ved hver eneste skole. For noen fantastiske bygder vi har her i kommunen.

For det er dette som er Askøy. Det er dette vi er glade i, og det er dette vi er så stolte av. Vårt inntrykk er at de fleste askøyværingene stortrives i bygdene sine. 

Vi har svært levende samfunn med dugnadsinnsats, samhold og frivillighet som står til terningkast seks og vel så det. Det er godt å bo på Askøy.

Nå trues idyllen av en svært anstrengt kommuneøkonomi. Politikerne må kutte på en rekke felt, og skolene er intet unntak når en skal forsøke å spare inn. Det er ikke vanskelig å forstå de styrende partier på Askøy når de sier at situasjonen er svært utfordrende. Ordfører Yngve Fosse sa tidlig i perioden at det ville bli fire tøffe år. Vi tror ham.

Men samtidig må det være lov til å spørre om man egentlig har snudd hver stein her. Vi vet jo at det finnes inntektspotensial. Så da handler det igjen om politikk og valg man gjør.

Og er man egentlig sikker på at besparelsene blir i den størrelsesorden man ser for seg? Det skal spares en del på utgifter til vedlikehold, får vi opplyst. Hvilket vedlikehold, vil da mange kontre med.

Den reelle besparelsen kommer nok i flere elever per lærer. Veldig mange setter likevel et spørsmålstegn bak analysene. Og det er mange lærere som da vil peke på at retten til tilpasset opplæring for alle vil svekkes. 

Fra enkelte hold argumenteres det usedvanlig hardt på det faktum at prognosene forteller om redusert elevtall i de aktuelle kretsene. Dette blir overkommunisert fra både politisk og administrativt hold. 

Og det gir næring til misforståelser. Som at skolehverdagen ikke går opp dersom det blir litt færre elever på de aktuelle skolene. Det er jo veldig langt fra riktig. Det er vel heller ingen som kan påstå at Tveit skole isolert sett har et problem fordi de har god plass i dag? Igjen er det kun snakk om økonomi. 

For det er selvsagt rett at kostnadene per elev blir høyere dess færre det er i klassene. Men det blir som lommerusk å regne - sett opp mot den prisen en må betale for å ta bort hjertet i bygden.

Dessuten er ikke prognoser mer enn kvalifiserte gjetninger. Historien er full av eksempler på feilslåtte prognoser, og de bør absolutt ikke tillegges som hovedgrunnlag for å ta beslutninger som er irreversible - og som helt åpenbart vil gi negative ringvirkninger for lokalsamfunnene i bygdene det gjelder.

Det er både fordeler og ulemper med små og store skoler, om en har tenkt å diskutere best mulig lære- og skolemiljø. Forskning viser plusser og minuser med begge deler.

Men den debatten kan vi egentlig bare la ligge. Skolestrukturen skal nemlig ikke endres for å gjøre askøyskolen bedre. Den skal kun endres for å redde kortsiktig gevinst på bunnlinjen. Og bare det.

Man foreslår altså å legge ned fem velfungerende skoler i fem sprell levende lokalsamfunn på Askøy.

For å spare penger.

Det er egentlig helt absurd.

Vi kjenner til at utfordringene i skolene, med et tøffere klima, flere trusler, mer vold og mobbing, er blitt et stort samfunnsproblem. Også her på Askøy.

Jeg tror dessverre at masseflytting av skoleelever kan medføre nye problemer for mange barn og unge på Askøy. Elever som allerede sliter med skolevegring av ulike årsaker kan få en enda vanskeligere skolehverdag. Utdropping koster samfunnet enormt med ressurser. Det er ikke med i regnestykket.

Bygdene vil med en skolenedleggelse renskes for det som man gjerne kaller «sosial kapital». Færre vil flytte dit, gjennomsnittsalderen skyter i været, idrettslag går i oppløsning, korpset legges ned, nærbutikken må nedbemanne og nettverk fases ut.

Alt dette for å spare i snitt drøye tre millioner kroner i året per skole. En levende bygd virker ikke å være mye verdt om dagen.

De langsiktige konsekvensene av å rive ut blodpumpen i bygdene kommer til å bli svært negative for innbyggerne som bor der. Antakelig også for Askøy som helhet. For her blir det utvilsomt snakk om fraflytting og forgubbing av bygdene.

Og det er ikke sånn at innbyggere nødvendigvis flytter til andre deler av Askøy heller. Vi har allerede snakket med folk som garanterer at de flytter ut av kommunen om skolene deres blir lagt ned.

Fraflytting vil skje. De tapte skatteinntektene er ikke med i regnestykket.

Om politikerne på Askøy velger å legge ned en eller flere av de aktuelle skolene, så undergraver de også målene med det grønne skiftet.

Mens «resten av verden» har et sterkt fokus på å redusere karbonfotavtrykket, så står vi altså i fare for at Askøys myndigheter sørger for et høyere energiforbruk og økte utslipp av klimagasser.

Dette er i direkte konflikt med de nasjonale bærekraftsmålene.

Det er en kjensgjerning at mange skolebarn av ulike årsaker blir fraktet i bil til SFO og skole, og i enda større grad når de skal hjem igjen. Noen av skolene som er i faresonen vil med en nedleggelse medføre at foresatte må kjøre enda lenger «vekk fra verden» for å frakte og hente.

Storsatsingen «Miljøløftet» er et samarbeid mellom staten, fylket og fem kommuner i bergensområdet. Her har man gått sammen nettopp for å unngå at biltrafikken skal vokse. Over en tiårsperiode skal det brukes voksne 25 milliarder kroner på å få folk til å gå mer, sykle mer og få en bedre luft å puste i.

De må heve øyenbrynene i resten av regionen når de ser at det på Askøy foreslås å endre skolestrukturen på en sånn måte at det blir betydelig mer bil og buss, og tilsvarende mindre gange og sykling.

Det grønne skiftet står altså - spesielt nok - i fare for å komme til kort når askøypolitikerne skal redde stumpene av kommuneøkonomien.

Og de kommer nok til å heve øyenbrynene i nasjonale medier også, når skoleveien til Træet skule, takket være Miljøløftet, endelig er sikret for mange millioner kroner, med gang- og sykkelvei for skolebarna - et par år etter at skolen er lagt ned.

La oss få slippe å se ordføreren på TV2-nyhetene med snorklipping foran en nedlagt skole. 

Hvor skal vi bygge og bo på Askøy i fremtiden? Det skal avgjøres av politikerne når kommunearealplanen (KPA) nå står i startgropen for å rulleres.

I stedet for å klamre seg fast til prognoser om litt færre elever – som strengt tatt ikke betyr all verden – burde askøypolitikerne heller gjøre unna KPA først.

For ting kommer nå i feil rekkefølge.

Det må være forsvarlig å be om at askøypolitikerne tar et steg tilbake, trekker pusten, og utsetter skolestrukturplanen til neste år, når KPA er staket ut. Det vil sikre at nye boligområder tilpasses skolekapasiteten, og det vil sikre at skolestrukturplanen ikke vedtas basert på ufullstendige data.

Det er fristende å minne om at prognosene som er lagt til grunn for elevtall blant annet baserer seg på hvor det skal bygges boliger i fremtiden.

En koordinert planlegging av to så viktige strategier er noe en bør kunne forvente av askøypolitikerne. 

Det finnes enkelte ting som er mye viktigere enn kortsiktige og relativt beskjedne økonomiske gevinster på bunnlinjen.

Et pulserende liv i bygdene trumfer dette, hver eneste dag i uken.