Leserinnlegg
Vi er klare for kamp!
Nå er vi her igjen. Det er bare fire år siden sist politikerne truet med å legge ned Davanger skole. Vi har måttet børste støv av gammelt høringsinnspill, og blåst liv i grupper som arbeidet hardt for å holde liv i skolen og nærmiljøet.
Av Silje Brattetveit Helle
Det er mange som har flyttet til Davanger fordi vi ønsker at barna våre skal gå på en mellomstor skole, og ikke «forsvinne» i mengden i en storskole. Flere har flyttet fra områder som tilhører Tveit skolekrets, fordi vi mener Tveit skole er for stor til at barna våre skal få et godt skolemiljø.
Det er tross alt det vi ønsker, at barna skal bli sett og fulgt opp. Klarer vi det i like stor grad på en veldig stor skole?
Vi har hørt at antall saker etter opplæringsloven § 9A øker, saker hvor skolen har aktivitetsplikt til å handle raskt og riktig når en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Slike saker koster for kommunen, og det vil ikke bli mindre av § 9A-saker om foreldre og barn ikke kan snakke direkte med en lærer fordi læreren ikke har tid fordi han har så mange elever å følge opp. Hvordan blir da regnestykket ved å legge ned en skole og flytte elevene over til en større skole?
Det står videre at i Askøy kommune er det korte avstander mellom skolene, og det blir relativt liten økning i reisetid for de fleste elevene som omfattes av eventuell strukturendring. Jeg vil utfordre politikerne til å forsøke å komme seg fra Tveit til Davanger i skoletid.
Davanger skole har heller ingen naturlig tilknytning til Tveit. Det vil gå hardt ut over det sosiale nettverket til barna, da det ikke er mulig å gå eller sykle til og fra klassekameratene. Askøy kommune har som mål å jobbe systematisk for å gi innbyggerne god helse hele livet – den helsefremmende øyen. Kommunen skal blant annet legge til rette for inkludering, medvirkning og samskaping.
Det vil påvirke integreringen av barna i skolemiljøet, og det å føle tilhørighet er særdeles viktig i forhold til psykisk helse.
En av våre største bekymringer er trygge skoleveier. I forslag til skolebruksplanen skrives det at trygge skoleveier er en forutsetning for at flere elever skal kunne gå og sykle til skolen. Det står videre at i Askøy kommune er det korte avstander mellom skolene, og det blir relativt liten økning i reisetid for de fleste elevene som omfattes av eventuell strukturendring. Jeg vil utfordre politikerne til å forsøke å komme seg fra Tveit til Davanger i skoletid. Ja, det vil bli satt opp skoleskyss mellom Davanger og Tveit. (På veier som allerede nå ikke tåler dagens trafikk.)
Men hva om elevene av en eller annen grunn ikke rekker bussen? Hvordan skal de da komme seg fra Tveit til Davanger? Buss til Ravnanger, vente i en time og deretter ta rutebussen videre. En elev som i verste fall bare er fem år?
Det pågår allerede en underskriftskampanje for å sikre overgangen i Davanger-krysset, da vi med livet som innsats må krysser veien om vi må ta Herdlabussen og gå av ved Heiavatnet, hvis det ikke går buss til Davanger. Kan vi si at vi da får en trygg skolevei fra Tveit?
Hva så med plass til lek, moro og samhold?
I dag har barna på Davanger det desidert største og beste utearealet de kan boltre seg på, med skog og natur som blir hyppig brukt. Det nye og flotte anlegget som idrettslaget Apollo har er stort sett alltid i bruk, både i og utenfor skoletid, både ukedager og helger. Det er alltid noen å fra skolen eller klassen en møter der.
Hva med det sosiale nettverket om klassekameratene bor langt unna Davanger? Vil mine barn da gå eller sykle til anlegget, da det kan stå tomt eller barna ikke lenger kjenner de som bruker anlegget?
Kommunens mål om å være den helsefremmende øyen er også å gi innbyggere mulighet til å kunne delta i samfunnet, og kommunen vil samarbeide med frivillig sektor. Og skape møteplasser er alle kan delta og bidra?
Hvordan kan kommunen si at de er en helsefremmende øy, når de ikke samarbeider med bygdene, men heller være til hinder for et godt og inkluderende miljø?
Idrettslaget Apollo har skapt en møteplass hvor alle kan delta, hvor alle kan finne en venn, hvor alle kan bidra. Vi har sett i arbeidet med idrettsanlegget at både store og små har gjort en enorm dugnadsinnsats, og vi har vist et utrolig samhold i bygden. Det er heller ikke lenge siden ordføreren klippet snoren på åpning av anlegget, og fortalte skrøt av anlegget og de mange dugnadstimene laget hadde lagt ned.
Hva vil skje med samholdet og dugnadsånden om vi ikke har noe å samles om? Hvordan kan kommunen si at de er en helsefremmende øy, når de ikke samarbeider med bygdene, men heller være til hinder for et godt og inkluderende miljø? De flytter oss i praksis til en annen bygd.
Og hva skjer med idrettslaget hvis skolen blir nedlagt? Og hva med idrettsanlegget? Vil vi fremdeles ha barna våre i Apollo, eller blir de fordelt på ulike fotballag? Eller kan vi risikere at det blir for tungvint å kjøre barna til en annen bygd, og at de da slutter med idretten?
Uten medlemmer, vil vi ikke kunne drifte idrettslaget Apollo. Kommunen har stilt kommunal garanti i forbindelse med bygging av idrettsanlegget. I verste fall, hvis idrettsanlegget ikke lenger har drift, risikerer kommunen å måtte stå for åtte millioner kroner av idrettslagets gjeld. Samtidig vil vi nevne at det står i skolebruksplanen at kommunen forplikter seg til å holde gymsal og garderober i gang selv om skolen blir lagt ned. Dette innebærer også kostnader for kommunen.
Hørt fra
barna mine:
«Davanger skole er verdens beste skole, og vi håper vi får ha
lærerne vår ut hele barneskolen, fordi dem er vi glad i.»
Vi vil gjøre
vårt beste for å oppfylle dette ønsket.