Bemanning­­s­krise i helse­vesenet

Askøy kommune ble løftet frem på en negativ måte i et stort VG-oppslag på tampen av fjoråret. Artikkelen tok for seg eldrebølgen som skyller inn over Kommunene-Norge, og avisen har kartlagt alle landets kommuner med tanke på bemanningen i helsevesenet.

Herfra sakser vi: 

«Leger er heller ikke lette å få tak i. Et eksempel finner vi i Askøy. Der brukte kommunen 359.250 kroner på å leie inn én legevikar – i én måned. Vikaren ble rekruttert via byrå.».

- Ikke reelle tall

Vi har spurt Christine Skau Bakke, leder for enhet legetjenester i Askøy kommune, om hvordan slike store summer kan forklares og forsvares.

- Jeg vil først si at den summen ikke er de reelle kostnadene for kommunen. Det er kanskje litt komplisert å forklare dette, men det handler om at legene opererer som selvstendig næringsdrivende, noe som betyr at inntekter fra egenandel og Helfo tilfaller kommunen. Så den summen er ikke de reelle utgiftene, forklarer hun.

- Men kan det forsvares for en kommune med slunken kasse å bruke så mye penger på en vikarlege?

- Det aller viktigste for oss er uansett å sikre innbyggerne de legetjenestene som de har behov for og som de har krav på. Vi må ha inn vikardekning dersom en fastlege sier opp eller blir syk. Noen ganger må vi ty til vikarbyråer, selv om vi aller helst forsøker å unngå dette. Summene i akkurat dette tilfellet er unntaksvis og sjeldne, men en lege har ofte mellom 150.000 og 200.000 kroner i måneden, sier Bakke.

Det er dessuten ikke spesielt lett å få tak i vikarleger heller, noe som skrur markedsprisen i været. 

- Heldigvis klarer vi ofte å rekruttere på egenhånd, sier hun. 

- Hvordan ser dette ut i fremtiden?

- Jeg tror ikke vi må ty til sike løsninger så mye oftere enn før, for vi har nå sørget for at alle fastlegene har vikar. Men det vil jo bli en del kostnader til vikarer uansett. 

Krise, også på Askøy

VG sin artikkel hadde tittelen «Alarmen går», og viste altså til at det er mangel på leger, sykepleiere, helsefagarbeidere - og penger.

Alarmen går definitivt på Askøy også. Helse- og omsorgssjef Anne Kjersti Drange sier rett ut at Askøy er på full fart i en bemanningskrise.

- Det er tilgangen på kvalifisert personell som er utfordringen. Det kommer antakelig til å bli enda vanskeligere i årene som kommer, sier hun.

Drange mener likevel at Askøy har noen fordeler. 

- Askøy har noen ordninger som er attraktive for helsepersonell. Dessuten er beliggenheten bra for mange som bor på Askøy, og som ønsker å jobbe her. Vi ansetter også i store stillinger og har tariffavtaler og gode turnusordninger hvor vi tilbyr langvakter, slik at en kan opparbeide seg friperioder. Slike tiltak gjør at vi gjerne bruker mindre på innleie, sier Drange.

Høyt sykefravær

Askøy brukte i følge Drange om lag tolv millioner kroner på innleid arbeidskraft i helsesektoren i 2023. Dette ble i fjor redusert til 9,4 millioner kroner.

- Vi har dessverre høyt sykefravær, noe som gjør at vi må ta inn folk fra vikarbyråer, påpeker Drange.

Eldrebølgen som nå tiltar i styrke i årene fremover, gir dystre spådommer. Både nasjonalt og lokalt.

- Vi jobber godt med å få til samarbeid og fleksibilitet på tvers av tjenestene våre, og dette må vi fortsette med. Vi må se på alternative strukturer for å komme i mål, men må nok belage oss på at vi får mindre personell til et økt omfang av helsetjenester, sier Drange.

- Det sier seg selv av vi ikke kan jobbe raskere, og da må vi se på strukturen og oppgavefordeling, legger hun til. 

Godt fornøyd med pårørende

Drange understreker at hun opplever at samarbeidet med pårørende på Askøy er meget godt. 

- I de aller fleste tilfellene vil jeg si at dette samarbeidet er fantastisk. Vi har en strategi som handler om å ha eldre og syke lengst mulig hjemme. Da må vi ha avlastningstilbud, arbeidsfordeling, veiledning og en pårørendestrategi som fungerer godt, poengterer hun.

- Vi har i hele Norge en vanskelig utvikling som vi har nødt til å ta innover oss. Pårørende er en viktigere ressurs enn noen gang.