Her er alle svarene på innsendte spørsmål om skolebruksplanen

Davanger skole

Spørsmål: Hvorfor er vedlikehold listet opp med en årlig besparelse på 7 368 000 (totalt), når denne «besparelsen» (som kun er en reell besparelse dersom man faktisk hadde budsjettert for å bruke disse midlene) vil være over etter fem år?

Svar: Fremtidige vedlikeholdsbehov er på samme måte som bemanning på grunn av små klasser ikke finansiert i økonomiplanen. Det er imidlertid kostnader som må håndteres. Det er lagt til grunn at behovet ikke er regnet som investeringer, og at behovet må finansieres gjennom driftsbudsjettet det året tiltaket gjennomføres. Ved Davanger skole er det ikke foretatt en grundig anlyse slik det er gjort ved Haugland skole og Ravnanger ungdomsskole. Det må legges til grunn at det også etter fem år vil bli avdekket nye vedlikeholdsbehov ved Davanger skole.

Spørsmål: I forslaget til skolebruksplan er det lagt inn en fremtidig kostnad/besparelse på 8,6 millioner kroner for fremtidig vedlikeholdsbehov inkludert ventilasjon. Hvordan er dette tallet beregnet? Hvor stor del av dette tallet gjelder ventilasjon?

Svar: Kostnadskalkylen bygger på vedlikeholdsbehov som er identifisert i kommunens vedlikeholdssystem Facilit. Skifte av ventilasjonsanlegg er estimert til tre millioner. Dette er trolig et lavt anslag. Det er ikke gjennomført en samlet vurdering av vedlikeholdsbehovet ved Davanger skole slik det er gjort ved Haugland skole. Det kan derfor være vedlikeholdsbehov som ikke er tatt med i beregningen. Detaljert oversikt blir publisert i skolebruksplanen.

Spørsmål: Har kommunen tatt hensyn til de kostnadene de vil få om Idrettslaget Apollo legges ned, og kommunen må innfri den kommunale garantien på åtte millioner kroner?

Svar: Det er ingen automatikk at idrettslag blir lagt ned fordi om skolen forsvinner. Om idrettslag skulle bli nedlagt etter noen år vil kommunen ifølge garantien måtte overta ansvar for å betjene lånet. Dette vurderes som en noe hypotetisk problemstilling, og er derfor ikke medregnet i de økonomiske beregningene. Kommunen vil også bidra til at idrettsanlegg og nærmiljøanlegg som er etablert ved skoler som blir nedlagt skal videreføres i samarbeid med idrettslagene og nærmiljøene.

Spørsmål: Kommunen har stilt kommunalgaranti for Apollo sitt nye anlegg. Om skolen legges ned, og Apollo ikke lenger har medlemmer, hva skjer da med den kommunale garantien? Burde ikke disse åtte millionene vært tatt med i beregningen av besparelser?

Svar: Det er ingen automatikk at idrettslag blir lagt ned fordi om skolen forsvinner. Om idrettslag skulle bli nedlagt etter noen år vil kommunen ifølge garantien måtte overta ansvar for å betjene lånet. Dette vurderes som en noe hypotetisk problemstilling, og er derfor ikke medregnet i de økonomiske beregningene. Kommunen vil også bidra til at idrettsanlegg og nærmiljøanlegg som er etablert ved skoler som blir nedlagt skal videreføres i samarbeid med idrettslagene og nærmiljøene.

Spørsmål: Hvordan skal Idrettslaget Apollo mobilisere bygden til å ferdigstille idrettsanlegget/klubbhuset dersom skolen legges ned, og vi risikerer å måtte «gi bort» anlegget til andre?

Svar: Det er lagt til grunn at kommunen skal bidra til at idrettsanlegg og nærmiljøanlegg som er etablert ved skoler som blir nedlagt skal videreføres i samarbeid med idrettslagene og nærmiljøene.

Spørsmål: Etter plan og bygningsloven stilles det rekkefølgekrav før en plan blir gjennomført. Kommunen har utarbeidet en handlingsplan trafikksikring 2023-2026 hvor det legges vekt på trafikksikringstiltak. Veien mellom Davanger og Tveit kan ikke sies å være trafikksikker, og oppfyller ikke intensjonen om å ha et sikkert veinett som muliggjør at barn og unge kan gå og sykle til skolen. Burde ikke kommunen utbedre veien i forkant av at skoler slås sammen og barn ikke lenger kan gå og sykle til skolen på grunn av farlig skolevei? Gjelder ikke rekkefølgekravet for kommunen?

Svar: Det er ingen rekkefølgekrav knyttet til dette spørsmålet. Om en skole legges ned vil elever ha rett til skoleskyss om avstanden er over to eller fire kilometer, eller om skoleveien vurderes som farlig for elevene. 55 av 75 elever ved Davanger skole hadde skoleåret 2023-2024 skoleskyss pga farlig skolevei.

Spørsmål: Kan dere redegjøre for beregningen av mer-ressursene som er kalkulert på Davanger skole? Spesifikt de 700.000 for ekstra lærerressurs små klasser vs de 2.490.000 som er fremtidig merkostnad på grunn av små klasser.

Svar: Davanger skole bruker i dag ekstra ressurser for å bemanne små klasser. Da er det lagt til grunn 5 skoletrinn. I fremskrivingen er det lagt til grunn prognosetall der det er beregnet hva det vil koste å bemanne en lærer i hver klasse.

Spørsmål: I saksdokumenter og innledning i ny foreslått skolebruksplan går det tydelig frem at hovedargumentasjon for å foreslå skolenedleggelser denne gang kun er av økonomisk art. Tallgrunnlaget i foreslått skolebruksplan blir da særdeles viktig. Er de årlige besparelsene estimert i kapittel 6.6 Økonomi (Handlingsplan 2024) å anse som forventet realistiske årlige besparinger pr skole de neste 10 årene, eller representerer tallene noe annet? Vurderer dere den fremlagte analysen og tallgrunnlaget for mulig besparelsen for kommunen, som et solid nok grunnlag (med akseptabel lav nok usikkerhet) til å ta en avgjørelse om skolenedleggelse på, med vidtrekkende konsekvenser for boligutbygging og kommunens fremtidige økonomi?

Svar: De økonomiske beregningene som er gjort vurderes som moderate. Kostnader knyttet til redusert bemanning og skyss er sikre.

Fauskanger barne- og ungdomsskule

Spørsmål: Det er foreslått at ungdomskoleelevene på Fauskanger skal busses 15 km hver dag fram og tilbake, fra en fin skole i nærområdet sitt til å sitte i brakker på en annen lokasjon. Selv om dere hevder dette ikke skal ha noe for kvaliteten så er det ikke troverdig. Skoleledelsen har ikke barnas beste i mente og det er sjokkerende.

Svar: Ravnanger ungdomsskole må utvide kapasiteten om elever fra Fauskanger og Træet skal gå der. Elevene vil bli blandet i ulike klasser, og det er ikke gitt hvem som skal benytte hvilke rom. Nye paviljonger er av god kvalitet.

Spørsmål: Penger flyttes fra lønn til faglig personell og utdanning til bussjåfører og diesel delvis sponset av fylkeskommunen. Skoleledelsen har brukt all sin tid og mye resurser på dette alternativet.

Svar: Det er gjort beregninger for mulige innsparinger og økte utgifter. En stor andel av eleven på ungdomstrinnet har allerede skyss til Fauskanger barne- og ungdomsskule.

Spørsmål: Hvor mye kan spares på å utsette 50% av alt vedlikehold på alle skoler i ett år?Svar: Vedlikehold av skoler er allerede på et minimum.

Spørsmål: Null nybygg sies det, nybygging havner i et annet budsjett «investeringsbudsjettet». Hvor mye kunne skoleetaten spart i strøm og transportkostnader på å få lov til å kunne bygge nytt og bedre. Kontra slite med dårlig isolerte brakker.

Svar: Kommunen har så høy lånegjeld at det ikke er forsvarlig å øke denne ytterligere. Nyere paviljonger har god kvalitet.

Spørsmål: Nærskoleparagrafen hvorfor er den innført? Er det ikke for at det har en stor verdi for barn og unge å kunne gå og sykle til/fra skolen sin?

Svar: § 2-6 i Opplæringslova sier at "Eleven har rett til å gå på ein skole i nærmiljøet". I saka er verdien av at elevene kan gå og sykle til skulen framhevet.

Spørsmål: Kan skoleetaten invitere foreldre og innbyggere til dugnad? Male, koste, rydde? Dugnad er jo frivillig og ikke tvang. Burde ikke stride mot gratisskoleprinsippet. Når barneskolen nærme husranden flyttes så må foreldrene selv skysse hjem fra SFO. Kostnaden til foreldrene øker betraktelig, inntektsevnen også fordi noen må være ekstra påpasselige med å rekke stengetiden på SFO i 4 år kontra at poden i 1-4 trinn slentrer hjem på egenhånd.

Svar: Innspill.

Spørsmål: Og forlite på andre alternativer. Som f.eks grundig tiltaksplan for å redusere sykefraværet i sin avdeling. Hvor mye kan skoleetaten spare hvis dere får ned sykefraværet med 1% poeng?

Svar: Høyt sykefravær er en årsak til merforbruk i sektor skole. Redusert sykefravær vil redusere merkostnader, ikke budsjett.

Hanøy skole

Spørsmål: I 2024 plan sammenlignes det mot høyt scenario i 2019 plan. Er prognose dere benytter for 2024 base case? Det er vel utarbeidet et høyt scenario for nåværende plan også. Hvordan utvikler elevtallet seg i denne?

Svar: I 2019 ble modellene omtalt som "normal" og "høy". "Høy" tilsvarer "Boligtilbudsmodell" i 2024 uten begrensing for rekkefølgekrav.

Spørsmål: Utarbeidede prognose virker å avvike fra SSB sin hovedprognose som estimerer en befolkningsvekst på Askøy på 9% frem til 2050. Hvorfor det?

Svar: "Trendmodellen" tilsvarer SSB sin normalmodell.

Spørsmål: Dersom man følger prognosene frem til 2040 ser vi at Hanøy Skole ligger an til å øke elevtallet betydelig mot slutten av perioden. Hvorfor kun sammenligning mot det året med lavest elevtall i prognosen deres?

Svar: Prognosene for hele perioden frem til 2040 er vist i planen. Elevtallsnedgangen de neste 10 årene er særlig omtalt i saken. Prognosen frem til 2029 er sikrest siden den bygger på faktisk fødde barn i 2023.

Spørsmål: Hvor er konsekvensutredning for Hanøy ? Å legge ned en skole har store ringvirkninger for samfunnet på Hanøy, både med tanke på Folkehelse, sosialt, og økonomisk. Hanøy er et sted som ønsker å blomstre. Vi har mange tomter, ca 100, som er ferdig regulert for bygging, men hvem vil bygge og bo en plass som noen politikere prøver å legge brakk. Vi har en god skole, som for øyeblikket er full ( hvis en ser bort ifra brakkene som ble plassert der i sin tid. Det ble brukt over 38 mill for å tegne ny skole og kjøpe nærligende tomter.

Svar: Innspill

Spørsmål: Dere er ikke bekymret for at nedleggelse av skoler vil gjøre virkelighet ut av prognosene dere fremsetter ved at boligbygging i distriket reduseres. Rekkefølgekrav i forbindelse med skolekapasitet blir utfordrende, og vi vil se store lekkasjer til Sotra og Bergen Vest som vil ha bedre veikapasitet fremover, samme prising og bedre økonomi. Dette vil igjen gi Askøy dårligere økonomi på lang sikt. Og skulle en vurdere eiendomsskatt på et tidspunkt så har denne løsningen redusert eiendomsverdiene betydelig som igjen betyr mindre inntekt.

Svar: Politisk spørsmål

Haugland skole

Spørsmål: En annen ting er at hele dette opplegget bærer preg av at skole må fjerne x millioner fra sitt regnskap. Det er ikke så nøye hvor de flyttes bare de ikke lenger står på skole. Askøy kommune vil derfor ikke spare noe på å legge ned skolene, pengene vil bare flyttes til en annen post i budsjekket. F.eks er Haugland skole et lite salgbart bygg. Det er gård både på oppsiden og nedsiden av bygget. En evt oppkjøper kan ikke bygge ut noe der da det trolig er NLF soner alle veier. Videre har dere forpliktet dere til å vedlikeholde lekeanlegg. Hvem vil ha kontorene sine i et bygg som først må bygges om for x millioner, for å så ha en ballbinge utenfor. Næringslivet fungerer ikke sånn, kanskje kommunen gjør det, men da er vi over igjen på å flytte penger fra et budsjett til et annet.

Svar: I saken er det ikke tatt stilling til gjenbruk av skolebygg. En forutsetning er at nærmiljøanlegget blir vedlikeholdt i 10 år. Om andre sektorer i kommunen skal overta bygget vil det medføre reduserte kostnader ved leie/eie der de nå holder til. Eiendommen til Haugland skole er uregulert. I KPA (arealplanen) er den, sammen med et større areal rundt skolen, avsatt til tjenesteyting.

Spørsmål: Ja, vi vet at Erdal også er full og trenger å gjøres noe med, men den er faktisk også vurdert utbygget av politikere i denne kommunen. Dere planlegger uansett å sende ungene i buss, så jeg anser "farlig skolevei" som illrelevant i dette tilfellet, da dere har løst dette ved å uansett gjøre at ungene ikke kan gå. Veien fra Brannstasjonen er også vesentlig bedre enn ned til Tveit fra Haugland for både buss og foreldre å kjøre.

Svar: Innspill

Spørsmål: Hva definerer Askøy Kommune som en nærskole? På nett finnes det flere definisjoner, og det kan virke som om dette er litt opp til kommunen å vurdere. Likevel er Utdanningsdirektoratet ganske klar på at geografiks nærhet bør vektlegges. Dette både pga helseperspektivet, holdepunkter i nærmiljø, og hensiktsmessig organisering for foreldre.

Svar: § 2-6 i Opplæringslova sier at "Eleven har rett til å gå på ein skole i nærmiljøet". Askøy kommune har forskrift om skolekretsgrenser på høring med frist 1.10.2024. Denne omfatter hovedsaklig regulering av grensen mellom Strusshamn, Kleppe og Kleppestø, men den inneholder også generelle bestemmelser som det er mulig å ha synspunkter om.

Spørsmål: Hva tenker da Askøy Kommune om at det målt i kjørevei fra Kikhaugen ( det nyeste boligfeltet tilknyttet Haugland skole, og som fortsatt bygges ut), og la oss for enkelthets skyld si brannstasjonen. Faktisk har kortere vei til Erdal skole enn til Tveit ? Litt avhengig av startpunkt for kjøreruten er det ca en halv km. Det er kanskje lite for dere men for barna våre er det nok.

Svar: Om Haugland skole legges ned, vil skolekretsgrensene kunne vurderes på nytt, jf forskrift om skolekretser som nå er på høring.

Spørsmål: Det er innlysende for oss at kommunen ikke ønsker en oppdeling av skolen hvor en del går på Tveit og en annen går på f.eks Erdal. Dette vil medføre ekstra kostnader til buss, skolekapasitet, men det endrer ikke det faktum at det faktisk er en del foreldre i område som ikke kommer til å bli med ned til Tveit. Vi kommer til å søke oss til Erdal, Kleppe og noen snakker også om å søke seg til privatskoler i andre kommuner.

Svar: I Askøy praktiseres fritt skolevalg så lenge det er kapasitet. Erdal barneskole har ikke plass. Kleppe skole har kapasitet.

Spørsmål: En annen ting er punktet dere har i regnskapet/budsjettet for besparing. På Haugland skole er det oppført et beløp til skoleskyss. Dette beløpet ble det arrgumentert for at var som det var fordi det allerede var noen i området som fikk skoleskyss. Dette er de barna som bor i området rundt brannstasjonen / sør for brannstasjonen. De får dette midlertid nå mens de jobber med veien. Dette er altså ikke et riktig tall da dette vil forsvinne det øyeblikket veien er fikset. Besparelsen ved å legge ned Haugland skole blir derfor ikke så stor som dere har sett for dere.

Svar: Midlertidig skyss er ikke tatt med i beregningene.

Haugland, Hanøy, Davanger

Spørsmål: Vil gjerne ha en redegjørelse for utgifter i forbindelse med en nedleggelse. Da i forhold til eksempelvis skoleskyss, utbedring av skolevei, eventuelt ombygging av skolebygg og lignende. Davanger og Haugland har også blitt tildelt tippemidler i forbindelse med idrettsanlegg og nærmiljøanlegg noe som stiller krav til kommunen i forhold til drift og tilgang på tomt. Hva skjer da dersom skolen blir nedlagt? I værste fall vil kommunen da sitte igjen med en regning på flere millioner noe det ikke er tatt høyde for økonomisk i skolebruksplanen.

Svar: Mulige innsparingar og ekstra kostnader er beskrevet i planen. Askøy kommune vil bidra til at idrettsanlegg og nærmiljøanlegg driftes i samsvar med forutsetninger for tilskudd.

Spørsmål: Har dere gjort dere noen tanker om at med deres forslag så vil et geografisk område som er over halvparten av Askøy betjenes av kun 2 barneskoler og hva det vil ha å si for samfunnsutvikling for da halvparten av øyen.

Svar: Politisk spørsmål

Hetlevik skole

Spørsmål: Hvis Hetlevik skole legges ned, vil antagelig elevene begynne på Follese skole. Er det gjort en kostnadsvurdering av hvor mye det vil koste kommunen å bygge ut Follese skole? En sammenslåing vil nok kreve påbygg/tilbygg.

Svar: I saken er det beskrevet at paviljonger vil flyttes frå midlertidig plassering i Florvåg. I endelig politisk sak vil kostnader bli beregnet.

Spørsmål: I papirene finner vi ingen estimat for kostnad rundt oppsettelse av brakkebygg ved Follese Skole. Hvorfor ikke? Og når kan vi forvente disse tallene?

Svar: Etablering av bygg er ikke medregnet. Det er lagt til grunn at brakkene fra Voksenopplæringen som er plassert midlertidig i Florvåg uansett må flyttes og disponeres av kommunen. Det må avklares med skolen hva som er behovet.

Spørsmål: Vi finner ingen estimat for kostnad rundt utvidelser og endringer av Follese Skole og skoleplassen. Hvorfor, og når kan vi forvente tallgrunnlaget?Om ikke tallgrunnlaget finnes, så er det vel rett og anta at det mangler en vesentlig kostnad som ikke er tatt med i "positiv" retning for bevarelse av Hetlevik Skole. Hvorfor er ikke det tatt med?

Svar: Det er behov for oppgrader av skoleplassen uavhengig av om elevtallet ved skolen økes.

Spørsmål: Bruk av brakkebygg i Strusshamn er stoppet av Statsforvalteren grunnet parkering og trafikksituasjon. Er det gjort noen risikovurdering ved evt flytting av Hetlevik til Follese? Om ikke, hvorfor ikke? Bør ikke det gjøres før forslag om nedleggelse, slik at man ikke benytter masse penger for å legge ned en skole, og så er det ikke lovlig / ikke mulig og stoppes av Statsforvalteren?

Svar: Follese skole etablerte i 2023 nytt trafikksystem rundt skolen. Vansker med trafikkavvikling er ikke registrert som en stor utfordring, men bør avklares.

Spørsmål: Hvilken tidslinje forventes for å utbedre Follese Skole slik at brakkebygg ikke skal være permanent bygg? Igjen, hva er den estimerte kostnaden?

Svar: Det er ikke laget en plan for dette. Permanent utbygging av skoler beror på kommunens økonomiske prioriteringer.

Spørsmål: Finnes det en mer detaljert beregning og utredning av kostnad for vedlikehold av Hetlevik Skole? Hva er det som trengs vedlikehold av ved ventilasjonsanlegget? Hvem har lagd denne beregningen og hva er den beregnet fra? Beregner man å bytte et helt ventilasjonsanlegg, og ikke benytte rør o.l. videre? Dette er fravikende fra normal praksis. Det er beregnet vedlikehold for ca 7,5 million totalt de neste 5 årene. Dette ønsker vi tallgrunnlag på, og hva som har slikt akutt behov. Denne beregningen ønsker vi å se og ha innsyn i før høringssvaret må sendes inn.

Svar: Kostnadsberegninger for vedlikehold er hentet fra kommunens FDV system. I opprinnelig tabell var vedlikeholdsbehovet kalulert til 4 770 000 inkludert ventilasjonsanlegg. Etter ny gjennomgang er dette korrigert til 4 085 000. Detaljert oversikt er nå publisert i skolebruksplanen. Det vurderes at ventilasjonsanlegget må byttes innen få år. Da er det vanlig å bytte hele anlegget. Det er estimert til 3 000 000, et tall som nok er noe lavt.

Spørsmål: I informasjonsmøtet ble det fortalt fra skoleledelsen at foreslått arealbruk i follesemarka i pågående arbeid med KPA er medvirkende for vurdering av elevtallsprognoser. Stemmer det at en ikke-vedtatt arealplan vektlegges i prognosene og da danner grunnlaget for administrasjonens vurderinger av skolenedleggelse? Er ikke det i så tilfelle uheldig og uriktig med tanke på at KPA enda ikke er ferdigstilt og klar for å sendes på høring?

Svar: Arealplanen som er på høring er lagt til grunn for prognosene. Det er påpekt at en grunn til at prognosene for Follese skole er redusert fra 2019 er at boligfelt i Follesemarka er tatt ut av arealplanen.

Spørsmål: Hvor skal gangvegen som skal gi trygg skolevei, og ikke gjøre at det blir skolebuss i overskuelig fremtid, etableres? For det fremgår ikke av reguleringsplanen til fylkesvegen at det skal lages gangveg gjennom den nye tunnelen. Vi nevner her at dere selv har skrevet i forslaget til skolebruksplan følgende:Sitat under Skyss: " det forutsettes at ny gang- og sykkelvei mellom Sandbrekka og Hetlevik blir realisert (opsjon i prosjektet)"Sitat under Nærmiljø og Folkehelse: "det forutsettes etablering av trygg skolevei"

Svar: Det forutsettes trygg skolevei slik at bare 1.trinn (2 km) vil ha rett til skoleskyss. Om ikke dette er mulig vil skysskostnadene øke. Ny vei er under planlegging, og fylkeskommunen beskriver at "Ny fylkesveg vil avlaste dagens veg og auke trafikktryggleiken for alle trafikantgruppe, og særskilt for skuleelever i området.". Askøy kommune er i dialog med Askøypakken om dette, men det er rett at reguleringsplanen ikke legger opp til gang og sykkelvei i den nye tunnelen. Ny vei til Hetlevik skal etter planen være ferdig i 2027.

Spørsmål: Siden det ikke finnes planer for utbedring av trygg skolevei, verken på ny eller gammel vei, må det jo da beregnes egne budsjetter for skolebuss hvert eneste år fremover. Har dere de klar? De ønsker vi gjerne. Men om vi bruker deres egne årlige tall til grunn (927.000,-), så blir jo en evt besparelse knapt nok tilstedeværende. Hva tenker dere rundt dette? Det finnes i dag kun en plan for fortau mellom Hetlevik Skole og Hetlevik idrettsplass. Det finnes ikke andre utbedringsplaner rundt trygg skolevei, og selv Block Watne (utbygger) har uttalt at de ikke har klart å finne en god løsning med gangvei fra Haugadalen til Spar (som også da mangler stykket fra Hetlevik idrettsplass til Haugadalen som har fallfare hele veien samt er så smalt at det store deler ikke går to biler).Finnes det noen planer her vi ikke vet om eller som ikke fremkommer i kommunes offisielle planer? Om så ikke gjør, hvordan skal da en nedleggelse av Hetlevik Skole gi besparelse når veien er ansett som farlig skolevei, og ny vei ikke vil endre denne situasjonen, og elevene må busses til og fra hver dag?

Svar: Dersom det ikke blir etablert trygg skolevei mellom Hetlevik og Follese vil kommunen bruke 927000 årlig på skoleskyss. Dette tallet baserer seg på dagens elevtall ved Hetlevik. Dersom det er mulig å etablere trygg skolevei vil innsparingene bli større.

Spørsmål: Er det gjort en samfunnsøkonomisk (ikke kommunaløkonomisk) vurdering av nedleggelse av Hetlevik barneskole? Tenker da på langtidseffektene på lokalsamfunnet og helsebudsjettet

Svar: Det er vanskelig å beregne konsekvenser og samfunnsøkonomi på lang sikt. Askøy kommune er i en så krevende økonomisk situasjon at det kreves kortsiktige tiltak.

Træet skule

Spørsmål: Foreligger det en tilstandsrapport på skolebygget?

Svar: Det er ikke gjennomført en helhetlig tilstandsvurdering av Træet skule. Det har ikke vært økonomi til å gjøre dette ved alle skolene i Askøy. Identifiserte vedlikeholdsbehov er beregnet og lagt inn som fremtidig behov de neste 5 årene. Ved Haugland skole er det gjennomført en ekstern helhetlig tilstandsvurdering.Detaljer oversikt er nå publisert i skolebruksplanen.

Spørsmål: Vedlikeholdskostnader er den største innsparingen ved nedleggelse av træet skole, skolebruksplanen skisserer to alternativer for dette, overføre bygget til annet kommunalt formål, eller selge til privat aktør. Ved overføring til annet kommunalt formål vil vel vedlikeholdskostnadene bestå, men bare under et annet budsjett. Område grenser til militært forbudssone som vil medføre at dette vil bli stanset av Forsvarsdepartementet. Hvordan har skoleadministrasjonen tatt stilling til dette?

Svar: Gjenbruk av skolebygg er ikke tatt stilling til i høringsutkastet til skolebruksplan. Kommunestyret vedtok i økonomiplan 2024-27 at det legges frem egen sak for å utnytte arealene kommunene har til rådighet til bruk for kontorplasser etc. (se pkt.4.6) Om skolen skal brukes til annet enn offentlig formål vil det kreve omregulering. Om den skal benyttes av andre kommunale tjenester er dette tjenester som uansett vil ha utgifter til drift/ vedlikehold. Den forsvarsmessige båndleggingssonen er i sjø og ikke på land.

Spørsmål: På folkemøtet ble det nevnt forskning x antall ganger, at det ikke er forskjell på store og små skoler. Har dere vært på besøk på de større skolene og fått vite reell fakta for Askøy? Hvor mange avviksmeldinger på større skoler Vs små? Hvor mye rusbruk? Hvor mange blir ikke sett mtp mobbing, psykisk helse?

Svar: Det er ingen forskning som viser forskjell på små og store skoler, og Askøy kommune har heller ikke erfaringer som viser noe annet. I perioder kan det være utfordringer for enkeltelever og grupper elever på både små og store skoler.

Spørsmål: Samarbeidet mellom barnehage og barneskole skal bidra til trygghet og glede, og god overgang mellom institusjonene for førskolebarn, som ansees som et prioritert område. Barnehagen skal samarbeide med foreldre og skole, men ved mulig nedleggelse av Træet skule, hvordan har kommunen tenkt å hjelpe opprettholde denne overgangsplikten?

Svar: Om Fauskanger krets og Træet krets slås sammen til en barneskole vil dette samarbeidet bli ivaretatt. Skolen vil få 2 barnehager å samarbeide med, mot 1 hver krets i dag. Det er flere skoler på Askøy som ivaretar samarbeidsplikten med flere barnehager på en god måte.

Spørsmål: Hvordan skal det bli attraktivt for småbarnsforeldre å velge å bosette seg på Nordre Askøy dersom Træet skole legges ned? Samholdet med lokalsamfunnet vil forsvinne ved en skolenedleggelse, noe som er en viktig faktor for mange som er i en etableringsfase.

Svar: Skolen som en positiv faktor i nærmiljøet er beskrevet i planen. Det må imidlertid sees i sammenheng med kommunenes økonomiske rammer.

Spørsmål: Hvordan ser politikerne for seg at det skal se ut på Askøy Nord i årene fremover? Legges det til rette for befolkningsvekst, eller ser de helst at bygdene skal bestå av eldre og pensjonerte mennesker, siden barneskoler nedlegges og ungdomsskolen flyttes vekk? Og hva skjer med Træet barnehage, er planen at den også skal stenges ned etterhvert, siden politikerne bevisst bygger ned lokalsamfunnet her ute? Barnefamilier/familier i etableringsfasen vil bygge og bo der det er riktig samfunnstilbud i nevnte fase, som barnehage, barneskole og ungdomsskole, og ved å legge ned Træet barneskole og Fauskanger ungdomsskole indikerer Askøy Kommune at de ikke vil ha et levende og moderne samfunn nord på Askøy.

Svar: Dette er et politisk spørsmål. Det er ingen planer om å legge ned Træet barnehage.

Spørsmål: Ifølge lovverket vil elever fra Træet og Fauskanger som har nynorsk ha rett til å tilhøre sin egen elevgruppe, dersom de er flere enn 10 elever. De vil ha rett på dette inntil det er færre enn 6 elever igjen i nynorskgruppen. Det er en god del elever på 7.trinn som har nynorsk. Det vil da ikke bli noe å spare på dette, da det uansett må opprettes en egen klasse for disse elevene på Ravnanger. Hvordan har dere tenkt å løse dette?

Svar: Opplæringslova er fra 2024 endra til at også ungdomstrinnet har rett til egne grupper i skriftlige fag. Det er ikke beregnet kostnader knyttet til dette. Under 10% av eleven på ungdomstrinnet ved FABU har valgt nynorsk de 4 siste årene. I gjennomsnitt er det under 4 elever per årstrinn som ikke utløser enn rett til egen gruppe. Om mer enn 10 elever velger annen målform enn den skolen har valgt vil dette utløse rett til egen gruppe. Dette gjelder også ved Fauskanger barne- og ungdomsskole.

Spørsmål: Har de tenkt på kva konsekvenser det kan få for kommunen om innbyggjarane i skulekrinsen startar opp privatskule i bygda om dei mister den kommunale nærskolen sin?Kva vil skje med bygget om ikkje det vert drive skule der?

Svar: Gjenbruk av skolebygg er omtalt i handlingsdel kap 4.6. I den poltisk saken er det presisert at etablering av private skoler i kommunale bygg vil føre til reduksjon i rammetilskuddet til kommunen.

Spørsmål: I hvilken grad har skoleadministrasjonen verifisert de predikerte innsparingspostene med bruk av en uavhengig tredjepart?, hvis nei hvorfor ikke?

Svar: Askøy kommune har brukt interne ressurser fra ulike fagmiljøer i arbeidet med skolebruksplanen. Det er også et mål for Askøy kommune å redusere bruken av eksterne konsulenter. Beregningene som er gjort i denne planen vurderes som moderate.

Spørsmål: Hvorfor viser ikke økonomitabellen andre poster en økte skyss kostnader for nedleggelse av træet skole, vil det ikke komme noen flere kostnader ved nedleggelse av skolen?

Svar: Fauskanger barne- og ungdomsskule har god kapasitet til å ta imot elever fra Træet krets forutsatt at ungdomstrinnet flyttes til Ravnanger ungdomsskole. Denne flyttingen gir merkostnader som er beregnet i egen kolonne.

Spørsmål: Hvorfor er ikke den statelige støtten på rett over 500 000 kr medberegnet i den totale summen kommunen sparer på nedleggelse av træet skole, bare denne feilen betyr at kommunen sparer ca 6 500 000 og ikke 7 000 000 som skissert?

Svar: Reduksjonen i rammetilskudd til kommunen er medreknet. Se tabell.

Spørsmål: Skoleveg: ved nedleggelse av Træet barneskule og flytting av ungdomsskoleelever ved Fauskanger blir skolevegen til elevene lengre, både for barneskoleelever som skal ut til Fauskanger, og ungdomsskoleelever som skal til Ravnanger. Skoledagene resulterer i en økt reiseveg på flere kilometer for elevene, som vil påvirke et etterspurt kollektivtilbud, dagens vegnett på Askøy nord grunnet at foreldre vil kjøre skoleelever selv, livskvalitet i at tid går tapt, og logistikk i form av at mange foreldre vil kjøre sine barn til skolene som tidligere nevnt. Fylkesvegen som eventuell blir ny skoleveg, mellom Træet og Fauskanger er trafikkfarlig, og det er ikke ønskelig å sende elevene fra Træet med kollektivtransporten slik situasjonen er. Farlige krysningspunkter, manglende fortauer på strekningen, og ikke tilrettelagt for myke trafikanter med og uten ulike behov, samt at dagens holdeplasser ikke oppfyller krav i håndbøker. Elever har rett på trygg skoleveg, og dette inntreffer ikke på vintertid f.eks mellom Heggernes og Nordre Haugland hvor kollektivtrafikk gjentatte ganger ikke kommer ut grunnet kjøreforhold. Å sende skolebarn gående ned Gauviken på isete og snødekte forhold hvor det ikke er fortau og tilrettelagt for gående, er trafikkfarlig og ansvarsforskrivelse fra kommunen sin side. Hvordan har kommunen tenkt å skape de tryggeste forholdene for kommunens skolebarn som er etter krav i håndbøker

Svar: Alle elevene i Træet krets vil ha rett til skoleskyss til Fauskanger. I 2023-24 hadde 30 av 112 elever skoleskyss. Det er krav om forsvarlig transport av skoleelever.Det er 7 km fra Kjergardskrysset til Ravnanger ungdomsskole, mot 5 km til Fauskanger barne- og ungdomsskole.

Træet skule og Fauskanger barne- og ungdomsskule

Spørsmål: Om elever blir flyttet fra Fauskanger ungdomsskole til Ravnanger ungdomsskole, så er det forstått at det vil settes opp brakker på Ravnanger for å gi plass. Kan en ikke da spare mer ved å sette slike brakker på Fauskanger, selv ved en sammenslåing med Træet? Det vil spare kr fra transport med skyss, for elever som pr nå ikke tar skyss til FABU.

Svar: Dette er ikke vurdert. 81 av 110 elever på ungdomstrinnet har allerede skoleskyss, så merkostnaden er relativt liten. Det er også faglige argument mot å opprettholde et lite ungdomsskoletrinn ved Fauskanger barne- og ungdomsskule.

Spørsmål: I skolebruksplanen fra 2020 står det at Ravnanger skole må utvides noe dersom de skal kunne ta imot elevene fra Fauskanger. Hva vil denne kostnaden utgjøre og hva vil den ekstra driftskostnaden utgjøre. Er denn ekstra kostnaden tatt med inn i beregning som er satt for innsparing ved nedleggelse av ungdomstrinnet ved Fauskanger?

Svar: Økte driftskostnader til bygg er medregnet (se økonomi). Etablering av bygg er ikke medregnet. Det er lagt til grunn at brakkene fra Voksenopplæringen som er plassert midlertidig i Florvåg uansett må flyttes og disponeres av kommunen.

Spørsmål: Har det blitt tenkt på videre miljø blant ungdom som flytter fra Fauskanger til Ravnanger og utvider venne kretsen? Ikke går det kollektiv transport som passer for elevene på ettermiddagenene for å reise sørover for å møte venner, ikke har alle foreldre mulighet for å hente/bringe... vil da mange elever bli igjen å "henge" på Ravnanger etter skoletid for å være med nye venner fra Hanøy/Tveit/Haugland? Hva skaper dette? Vi ser tendensene i Kleppestø der det er store barne og ungdomsskoler, vi trenger ikke å lage mer røre blant ungdommene på denne øyen...Fritiden til elevene blir slukt, de blir skvist. Følgene av dette vil bli mer utgifter når disse elevene vokser opp og ikke klarer henge med mer skolemessig og noen kanskje dropper ut av skolen.

Svar: Kommunen vil sammen med frivillige lag og organisasjoner fremdeles legg til rette for gode fritidstilbud i tilknytning til skolen og andre egnede lokaler i skolekretsen.

Spørsmål: Hvordan tenker dere å ivareta elevene ved å putte alle inn i det som blir storskoler? Det er jo ikke ukjent at det er mangel på lærerer og ressurser i skolene fra før når det gjelder bemanning. Samtidig er jeg redd for at mange av de som strever vil streve enda mer. Da tenker jeg mest på de sårbare barna som allerede trenger ekstra oppfølging og skjerming. Og de som gjerne er svake faglig vil kunne risikere å ikke få den hjelpen de trenger. Man ønsker at folk skal bo på nord og småbygdene. Men da må det og kunne legges opp til flere arbeidsplasser og det må være skoler i nærområdet. Det er mer interessant å betale eiendomsskatt fremfor skolenedleggelser. Det må skapes flere arbeidsplasser. Det er flere som heller vil flytte i fra Nord enn da å bli boende om det blir skolenedleggelser og sammenslåinger. Da er det ikke attraktibt å bo her ute og man sitter igjen med en døende generasjon istedet. Noe som ville vært utrolig synd.

Svar: Det er ingen forskning som viser at elevers sosiale eller faglige tilbud er bedre på små eller store skoler. Erfaringer i Askøy over tid viser det samme. Ved mindre skoler kan det imidlertid være en utfordring å sikre nødvendig lærerkompetanse i fremtid. Økte krav til forvatning av elevers rettigheter krever også mer av skolene. Fauskanger skole som ren barneskole for Fauskanger ogTræet krets vil ha god kapasitet. Prognosene viser 240 elever i 2040. Skolen er vurdert til å ha plass til 350 elever.

Spørsmål: Det høyrer til saksområdet for Askøy Mållag å kommentera den delen av framlegget til ny skulebruksplan for Askøy kommune som gjeld nynorskskulane Træet og Fauskanger. Å leggja ned Træet skule og ungdomsskulesteget på Fauskanger barne- og ungdomsskule vil svekkja nynorsk som opplæringsmål, kulturberar og identitetsmerke for mange menneske og miljø i bygdene i nord, men òg elles på Askøy. Samstundes seier føremålsparagrafen i lov om språk (språklova) at «offentlege organ» som Askøy kommune har «eit særleg ansvar for å fremje nynorsk som det minst bruka norske skriftspråket.» (sjå https://lovdata.no/lov/2021-05-21-42/§1). Askøy kommune tek ansvar for det ved å driva Træet skule og ungdomsskulesteget på Fauskanger barne- og ungdomsskule vidare. Vil difor Askøy kommune i og med den nye skulebruksplanen likevel halda oppe det noverande skuletilbodet på Træet og Fauskanger, slik at kommunen oppfyller det særlege ansvaret sitt for å fremje nynorsk?

Svar: Samanslåing av barnetrinnet ved Fauskanger og Træet skular har som må å styrke nynorsken ved å gje reelt tilbod om deling i eigne grupper for nynorsk og bokmål. På fleire trinn er nynorskelevane i mindretal, og trinn med elevar på ca. 30 elevar vil kunne gje grupper på 10-15 elevar i skriftlege fag slik lova krev.På ungdomstrinnet er det også få elevar som vel nynorsk. Desse elevene vil ha rett til det same tilbodet ved Ravnanger ungdomsskole. Om mange nok vel nynorsk på ungdomssteget kan det vurderast å opprette eigne grupper i skriftlege fag.

Spørsmål: Ved å legge ned Træet barneskole og Fauskanger ungdomsskole vil det bli større skoleklasser både på Fauskanger barneskole og Ravnanger ungdomsskole. Dette betyr flere elever og færre lærere. Det blir dårligere tilpasset undervisning til de barna som trenger det fordi skolene ikke har tid, ressurser eller kapasitet til å tilby dette. Hvordan skal kommunene tilrettelegge undervisning for enhver elev? Hvordan skal dere sørge for at alle elever blir sett og hørt når dere skal «presse» flest mulig elever inn på en ungdomsskole som allerede lider av sprengt kapasitet?

Svar: Det er ingen forskning som viser at elevers sosiale eller faglige tilbud er bedre på små eller store skoler. Erfaringer i Askøy over tid viser det samme. Ved mindre skoler kan det imidlertid være en utfordring å sikre nødvendig lærerkompetanse i fremtid. Økte krav til forvatning av elevers rettigheter krever også mer av skolene. Fauskanger skole som ren barneskole for Fauskanger ogTræet krets vil ha god kapasitet. Prognosene viser 240 elever i 2040. Skolen er vurdert til å ha plass til 350 elever. Ravnanger ungdomsskole har kapasitet i dag, men vil ha behov for noe utvidelse om den slås sammen med ungdomstrinnet ved Fauskanger barne- og ungdomsskule. 

Spørsmål: På hvilket faglig grunnlag mener dere at det er rett at kommunens økonomi prioriteres før barns psykososiale miljø?Med dette menes både kortsiktige og langsiktige perspektiv.

Svar: Det er ingen forskning som viser at elevers sosiale eller faglige tilbud er bedre på små eller store skoler. Erfaringer i Askøy over tid viser det samme.

Spørsmål: Har kommunen vurdert konsekvensen av at nordre Askøy bare skal ha 1 barneskole? Hva skjer med videre utbygging i nord dersom skolekapasiteten skulle bli sprengt?Med dette menes både kortsiktige og langsiktige perspektiv.

Svar: Fauskanger barne- og ungdomsskule har kapasitet til 350 elevar. Prognosene for Fauskanger krets og Træet krets viser at det vil vere god kapasitet fram til 2040. Fromritoppen er i kommuneplanen definert som lokalsenter. Det er satt av tomt til offentlig formål (skole) om økt utbygging gir behov for økt skolekapasitet.

Spørsmål: Foreligger det en boligbyggeprognose for nordre Askøy, med tanke på beregning av fremtidig elevtall?

Svar: Det er ikke publisert egne boligbyggeprognoser for skolekretsene. For Træet skolekrets er de to prognosemodellene like. I Fauskanger krets gir boligtilbudsmodellen høyere elevtall.

Spørsmål: «Språkdeling bokmål/Nynorsk): Her forventes en innsparing på Træet og Fauskanger dersom elevene flyttes til Fauskanger. Ber om en nærmere beskrivelse av premissene og utregningen av denne beregningen. Fører overflytting fra Træet til at behovet for klassedeling på begge skoler reduseres?

Svar: Skolene får i dag 2 årsverk hver for å gi opplæring i både nynorsk og bokmål. I beregningen er det lagt til grunn at disse 4 årsverkene kan reduseres. Trinnene på en sammenslått skole vil ha +/- 30 elever. For å gi en reell deling i egne grupper for nynorsk og bokmål er det beregnet at hvert trinn skal deles i 2 grupper. Merkostnaden der elevtallet i gruppene er under lærernorm på 15 (1.-4.trinn) og 20 (5.-7.trinn) er beregnet til 1 570 000. Formel Fauskanger BU: 2 x 828 800 (språkdeling) - 1 570 000 (ekstra klasser) = 90 000.

Spørsmål: Innsparingssummen på klassedeling bokmål/nynorsk ved Fauskanger ser ikke ut til å videreføres i sumlinjen i tabellen. Er dette rett, eller er den med i totalsummen.

Svar: Summering i tabellen er oppdatert.

Træet skule, Fauskanger barne- og ungdomsskule og Ravnanger ungdomsskole

Spørsmål: Hvorfor er ikke utgifter til språkdeling tatt med i budsjettering? Elevene fra Fausk/Træet vil ha rettigheter som følger dem over til Ravnanger, og som vil utløse ressurser mtp personal og romkapasitet. Dersom elever som kommer fra Træet/Fauskanger ønsker å fortsette med nynorsk som hovedmål har de lovfestet rett til det, slik det slås fast i opplæringsloven §3.1: "Dersom skolestrukturen i kommunen gjer at elevar må overførast til ein skole med eit anna hovudmål enn elevane hadde på 1. til 4. trinn, har dei rett til å bruke og å få opplæring på det hovudmålet dei hadde. Dei har rett til opplæring i faget norsk i ei særskild gruppe, same kor mange dei er." Dersom dei er over 10 elevar har dei rett til å få opplæring i ei eiga gruppe i alle skriftlege fag.

Svar: Opplæringslova er fra 2024 endra til at også ungdomstrinnet har rett til egne grupper i skriftlige fag. (Henvisning i spørsmålet er knyttet til kommuner som har skolestruktur der elever går i 1.-4.trinn ved en annen skole enn resten av skoleløpet.) Det er ikke beregnet kostnader knyttet til dette. Under 10% av eleven på ungdomstrinnet ved FABU har valgt nynorsk de 4 siste årene. I gjennomsnitt er det under 4 elever per årstrinn som ikke utløser enn rett til egen gruppe.

Tveit skole

Spørsmål: Skolebruksplanen oppgir netto uteareal til bruk for elevene som 24 mål. Når en regner over dette viser det at dette inkluderer blant annet parkeringsplass og ikke tilgjengelig skogsområde. Hvor stort faktisk uteareal blir det pr elev med en sammenslåing der en kun tar høyde for områder elevene faktisk kan bruke? Og er det tenkt noen oppgradering av uteområde da den i stor grad består av en fotballbane og basketball bane som det kun er mulig å benytte av et fåtall av elevene, samt noen få lekeapparater på baksiden av skolen. Dette er ikke bra nok for 600 elever.Kategori: 

Svar: Tveit skole er planlagt og bygget for 600 elever.Utearealet vil bli gjennomgått og oppdatert i endelig skolebruksplan.

Alle skoler

Spørsmål: Innsparingen på FDV er beskrevet som at alle direkte kostnader fjernes, men personalressurs beholdes. Vil ikke den aktiviteten som utføres av dette personalet dersom personalressursen beholdes medføre noen andre direkte eller indirekte kostnader?

Svar: Askøy kommune har veldig lav bemanning på driftspersonale på eiendom. Selv om noen skoler skulle bli lagt ned, er det ikke noe innsparing på lønn til disse. Ressursen vil bli omdisponert til resterende eiendomsmasse. Det har heller ikke blitt tilført personellressurser på drift når eiendomsmassen har økt.

Spørsmål: Hvor mye av vedlikeholds- og oppgraderingskostnadene er oppgraderinger som har lenger levetid enn fem år og/eller skal finansieres over investeringsbudsjettet?

Svar: Ingen av vedlikeholdskostnadene i beregningen er definert som investeringer. Dette gjelder også ventilasjonsanlegg som byttes ut med tilsvarende kvalitet/funksjon.

Spørsmål: Blir det ikke feil rekkefølge å ta stilling til skolebruksplanen før arealplan, skolekretser, eventuelle brudd på arbeidsmiljøen ved sammenslåing av skoler osv.

Svar: Det skal store endringer til i arealplanen for at elevtallsprognosene blir vesentlig endret. Forslag til endring av skolekretser omfatter ikke skoler som er foreslått nedlagt. Sak om skolekretser og skolebruksplan blir behandlet parallelt.

Spørsmål: Hvorfor ikke busse elever der skolen er for liten og må ta av uteplassen for å bygge brakker til skolene med ledig kapasitet i nord, i stedet for å busse alle unger på nord? Statistikk som brukes som argument viser jo mindre elevtall i fremtiden, men dere vil jo bygge nye skoler i sør? Det virker ikke særlig logisk for meg. I tillegg venter utbyggere ved Fromritoppen på ny vei så de får lov å bygge ut der. Altså da flere elever på nord som må ta buss fra første skoledag. Rett til å kunne gå til skolen i nærområdet gjelder altså bare for halve kommunen.

Svar: Elever har rett til skoleplass ved skolen som ligger nærmest. Derfor kan ikke elever transporteres forbi en skole.

Spørsmål: Hvordan kan det forsvares å vurdere å legge ned skoler, foran å innføre eiendomsskatt

Svar: Politisk spørsmål.

Spørsmål: Reduserte rammetilskudd for små klasser er så vidt jeg kan se ikke med i summeringen av netto innsparinger. Er det rett forstått?

Svar: Antar at spørsmålet gjelder redusert rammetilskudd ved nedleggelse av skoler. Dette står i tabellen, men var dessverre ikke med i summeringen. Dette er rettet og kommunisert i informasjonsmøter.

Ny beregning der feil i skolebruksplanen er rettet opp

På bakgrunn av spørsmål som har kommet inn, særlig da knyttet til vedlikehold, har vi laget en ny beregning der feil i skolebruksplanen er rettet opp.