LESERINNLEGG
For lettvint å skylde på «de andre»
Skylden for høye renovasjonskostnader på Askøy kan ikke legges på én enkelt regjering. Tverrpolitisk inngåtte klimaavtaler, også med FrP, bidrar alle til bossregningen vi ser i dag.
Mathias Nymo fra FrP skrev 24. mars et innlegg i Askøy24 om hvem han mener vi kan takke for bossregningen her på Askøy. Her rettes skytset mot Ap, Sp og SV.
Det er en fremstilling som i beste fall mangler noen nyanser, for faktum er at de fleste partiene, også FrP, har vært med på å inngå klimaavtaler og kraftig øke CO2-avgiftene opp igjennom.
CO2-avgiften er en stor del av årsaken til BIR sine økte kostnader, noe som gjør at de har måttet enten spare penger på å redusere hentefrekvens, eller øke renovasjonsavgiften. BIR valgte førstnevnte for oss på Askøy.
Det andre er det nasjonale pålegget om økt kildesortering, som gjør at vi nå har matavfall-spann og glass/metall-spann. i følge avfallsforskriften må alle norske kommuner sikre innsamling av matavfall innen 2025, og glass/metall innen 2028. Det betyr to flere spann som må hentes, noe som også gir en økt kostnad.
CO2-avgiften er en særnorsk avgift, og er et grep som er ment å redusere utslipp. Avgiften ble etablert i 1991, og har blitt gradvis økt til nå, på bakgrunn av klimaavtaler Norge har inngått opp igjennom årene:
- Brundtlands Ap-regjering signerte FNs klimakonvensjon i 1992. Denne kom på bakgrunn av arbeidet til FNs klimapanel, som fant sammenhenger mellom klimaendringer og menneskeskapte utslipp.
- Bondeviks KrF, Sp og Venstre regjering signerte Kyoto-avtalen i 1997, som ble gjeldende fra 2005.
- Paris-avtalen ble signert i 2015 av Solbergs Høyre-FrP regjering.
Norske regjeringer har vært flink til å inngå klimaavtaler og forpliktelser. Og like flinke til å øke CO2-avgiften og andre klimatiltak i takt med avtalene.
I tillegg må avgiften sees i sammenheng med EUs klimakvotesystem, som ble etablert i 2005 på bakgrunn av Kyoto-avtalen. Her har Norge fått tildelt et antall kvoter av FN, og disse reduseres år for år.
Overskrides kvotene må Norge kjøper flere kvoter, og det gis straffesanksjoner fra EU på vegne av FN. Dermed tvinges Norge til å gjøre grep for å redusere nasjonale utslipp.
CO2-avgiften varierer for næringssektorer, men for avfallshåndtering ble den introdusert i 1999. Den ble fjernet i 2010 av Stoltenbergs Ap- og SV-regjering, og gjenintrodusert i 2021 av Støres Ap- og Sp -egjering på nesten samme avgiftsnivå som i 2010. Fra 2021 har den økt hver år.
Så hele det politiske spekteret har vært skikkelig flink til å inngå avtaler, og nå kjenner vi det på at babybleier må ligge og gjære i spannet i fire uker mellom bosstømmingene.
Det er greit å synes at dette er kjipt. Jeg synes også at det er kjipt, og skulle ønske det var ukentlig henting som før. Jeg glemmer stadig vekk å sette frem spannene på riktige dager, og da blir de stående i fire uker til.
Men det er litt for lettvint å si at «de andre» har all skyld. Det er bredt tverrpolitisk arbeid og avtalesignering som har ført oss hit. Vi har inngått internasjonalt forpliktende avtaler, og møter sanksjoner om vi ikke følger de opp.
Det er ganske mye som har blitt dyrere for oss nordmenn som følge av at vi betaler dyrt for CO2-utslipp og kvoter. For eksempel mat, bensin og diesel. Noen ting merker vi dog bedre enn andre.
Alternativet til å redusere nasjonale utslipp er å bryte avtalene vi har inngått, slik som Donald Trump brøt USA ut av Paris-avtalen i 2017. Men det er det ingen som snakker om, ei heller ingen parti som har i partiprogrammet sitt at de ønsker å gjøre.
Husk at det er stortingsvalg snart, og valgkampen har allerede startet. Den kommer dessverre til å bære preg av mye unyansert retorikk som velgere må være kritiske til.