Kristines sterke mobbehistorie ble til foredrag for fagfolk:
- Nå har jeg stått opp for den jenten jeg var som liten
- Jeg tror dette var viktig både for andres og min egen del, sier Kristine Olsen Norstrand, som nylig delte sin historie om mobbing og systemsvikt på en fagdag for Vestlands helsesykepleiere.
I oktober skrev Askøy24 om Kristine Olsen Norstrand (25), som etter en barndom preget av mobbing, systemsvikt og psykiske lidelser ga ut en diktsamling basert på de vonde opplevelsene.
Mange ble rørt av diktsamlingen, og denne uken ble hun booket inn til å lese dikt for Vestlands helsesykepleiere i anledning deres fagdag for mangfold og inkludering.
– Dersom hun hadde spurt meg en måned før, om jeg tror at jeg kunne sett for meg å snakke høyt foran folk og dele dette, så hadde jeg sagt nei. Men nå er jeg veldig glad for at jeg gjorde det, forteller Norstrand.
Hennes sterke historie har vekket følelser mange, deriblant styreleder for Helsesykepleierne NSF, Kristine Vonheim Høyland. Etter å ha lest saken om henne i Askøy24 tok hun kontakt for å høre om hun kunne være interessert i å bidra på fagdagen.
– Helt siden jeg leste saken om diktutgivelsen til Kristine har hun ligget litt i bakhodet. Den var noe jeg tok med meg inn i jobben som helsesykepleier også. Og så møttes vi etter jul, og da kom vi fram til at denne historien virkelig måtte deles, forteller Høyland.
Og så gikk Norstrand hjem for å skrive. Samtalen med Høyland hadde vært inspirerende – ikke bare skulle hun dele diktene sine, hun ville fortelle hele sin historie for helsesykepleierne.
- Du fortalte at du har vært veldig nervøs? Vil du fortelle litt om det?
- Ja, det er jo noe med å sitte og vite at dette skal skje siden desember. Og da går tiden sakte. Å vite at om tre måneder så skal jeg sitte og snakke om det mest sårbare og dele det. Noe som egentlig bare helsepersonell vet om, de som har fulgt meg opp, og nå skal jeg liksom snakke foran en hel forsamling, sier hun med et forsiktig smil.
– Jeg tror dette var viktig både for andres og min egen del. Man kan ikke feie under teppet den sårbarheten som de som blir mobbet opplever. I tillegg tenkte jeg at en åpen og ærlig samtale ville gjøre godt for min egen tilfriskning, forteller Norstrand.
Det er en fornøyd og lettet Norstrand vi snakker med denne ettermiddagen på Høgskulen på Vestlandet. Å fortelle sin historie til de som virkelig kan gjøre en forskjell, nemlig helsesykepleierne, har vært et steg i riktig retning.
Viktigheten av helsesykepleiere
– I løpet av barneskolen har jeg ikke blitt lyttet til av noen i helsesystemet. Men så fikk jeg en melding der det sto: «Vi ser viktigheten i din historie.»
– Helsesykepleiere har jo en viktig rolle i det forebyggende helsearbeidet, også med tanke på skolemiljø.. Kristines historie forteller oss at vi bør, og må, tørre å spørre rett ut. Vi må tåle å høre på hva det er barna faktisk sier, selv om det er ubehagelig. For det er helt sikkert mange barn som følger i dine fotspor, supplerer Høyland.
For Norstrands oppvekst er ikke bare en historie om grusom mobbing, utestenging og psykiske lidelser; det er en historie om et system som burde fulgt henne opp fra starten, men som istedenfor ble opplevd å ta mobbernes parti.
«Bare vis at du er bedre enn dem», var beskjeden hun fikk da hun ble holdt nede og trakassert av medelever. «De tok så lett på ting som betydde så mye for meg», forteller Norstrand i historien om sitt liv til helsesykepleierne.
Og mye kunne vært avverget dersom hjelpeapparatet virkelig hadde våget å lytte til henne på barne- og ungdomsskolen.
– Situasjoner har blitt tolket, og folk har dratt sine slutninger, men ingen spurte meg «hvordan føles det egentlig for deg?». Det jeg egentlig skulle ønske meg, var at de virkelig hadde satt seg ned og spurt en ekstra gang, forteller forfatteren.
Ordenes betydning
For det var ikke før hun ble 18 år og kom inn i voksenpsykiatrien at hun virkelig ble lyttet til av helsepersonell.
– Da jeg ble voksen spurte de for første gang hva jeg følte på. «Hva trenger du? Hvordan opplever du ting?» Det var først da jeg opplevde at jeg fikk eie min egen situasjon, sier Norstrand.
– Det at såkalte eksperter har kommet inn og ment mye om hva du trenger uten egentlig å lytte til deg, har gitt en slags falsk trygghet til deg og din familie. Behandlingsstrategi og tilnærming ble liksom tilfeldig, sier Høyland.
Det er nettopp dette som har vært inspirasjonen til tittelen på boken til Kristine: »Så lærte jeg å bruke ord istedenfor». Det å få uttrykke sine egne følelser, og oppleve å bli lyttet til, har vært avgjørende for å lege sårene som barndommen har skapt.
– Dagen i dag har bydd på to positive sider; både å kunne bidra med min historie til helsesykepleierne, men også at jeg står opp for den lille jenta jeg var. Jeg tror hun ville vært stolt nå, smiler Norstrand.
